Dette er en hyllest til maten som har fulgt meg gjennom tykt og tynt i livet, for taco er så mye mer enn bare middag. Taco er livet.
Taco er gudenes mat. En vakker symfoni av grønnsaker og kjøtt, akkompagnert av krydder, lidenskap og smaker som løfter ensemblet opp dit der stjernene danser.
Men det beste er faktisk ikke smaken, for taco er så mye mer enn bare middag. Det vakre med taco er nemlig det at det er et måltid i stadig forandring. En rett som følger deg gjennom livet og danser tango med alle dine opp- og nedturer. Jeg har spist taco stort sett hver fredag så lenge jeg kan huske, men livet mitt har gått gjennom store endringer underveis – så også tacoen.
Den er ikke et statisk produkt, men en leken prosess med plass for kreativitet og endring. Hele tiden prøves nye smaker og kombinasjoner, nye favoritter kommer på plass, andre faller fra. Tacoen blir som et lakmuspapir på livet du lever akkurat der og da.
Det høres kanskje rart ut, men jeg kan faktisk definere ulike stadier av livet gjennom taco! Ta som eksempel forholdet mellom Christina og meg. I starten måtte vi prøve oss frem. Hvem er du, hvem er jeg – nyforelsket og vaklende. Våre første tacofredager, hva skal vi ha? Bruker du ost? Skjell eller lomper? Mild eller sterk saus? Lager du egen salsa? Etter hvert begynte bitene å falle på plass og to tacotradisjoner ble til ett. Vi ble samkjørt og forent under én tacobanner.
Så ble vi foreldre for første gang og tacoen ble satt på vent en stund. Christina orket ikke den sterke tacosmaken under svangerskapet og det dårlige forholdet dem to imellom fortsatte også etter fødselen. Det var en tøff periode for meg, herr tacoelsker himself. Jeg levde i frykt. Jeg kan ikke ha det sånn, hva hvis det fortsetter slik for evig?
Men så kom den tilbake, vår elskede taco, sterkere enn noensinne. Å for en glede! Og nå kom vi inn i en fase der taco skulle være maks kos. Mens Christina la babyplutten, begynte jeg på tacoen. Og den skulle være avansert!
Ikke bare skulle det være mye egenmekk, det skulle også være eksperimentelt. Det var et pes uten like, men det smakte himmelsk.. Hjemmelaget vegetarkjøttdeig av bønner og nøtter, hjemmelagde tortillas av speltmel, hjemmelaget salsa, hjemmelaget guacamole – alt fra scratch. Sykt godt, men så veldig tidkrevende. Innen alt var ferdig, var også fattern ferdig. Da smakte det godt med noe godt i glasset og hjemmelaget ALT attåt. Taco var vår helaften og et godt substitutt for ute-livet vi så plutselig hadde blitt frarøvet.
Siden den gang har tacoen blitt mindre og mindre hjemmelaget og mer og mer effektiv. Vi eksperimenterer fortsatt med ting, men med to små barn i hus har vi blitt mer opptatt av å få tacoen på bordet og få spist ferdig før noen begynner å gråte eller et eller annet går i vasken. Effektiviteten har innhentet tacoen. For nå. Senere vil tacotiden atter igjen forlenges og fatterns tortillas-bakeri vil gjenåpne, men for nå har tacoen blitt et rendyrket ekspresstog som tøffer seg gjennom fredagen på høygir.
Slik som i dag. Taco servert kl. 15.30. Veldig spesielt å spise taco uten verken talentkonkurranser eller gullrekka på tv, men sånn er det bare, og tacoen er allsidig og følger livets gang, som så mang en gang før. Det er egentlig ganske koselig, for det er akkurat sånn livet vårt er akkurat nå. Og det er kanskje det jeg liker så godt med taco, at den på sett og vis reflekterer det livet vi lever her og nå.
For mange er det kanskje bare en vanlig middagsrett, men for meg vil den alltid være der for å gjenspeile hvem jeg er og hvor jeg er livet.
/ God freddan!
* Følg Tacohjerte på Facebook *