Lykke trenger ikke være noe stort, noen ganger kan den også komme i bittesmå forpakninger…
Det er mandag, vi befinner oss på et kjøpesenter. Bare lillesnupp og meg. Vi er ute for å kjøpe noe fint til storebror, mamma og kanskje oss selv. Vi ruller rundt og alt er bare kos. Etter en stund er det tid for en liten matbit og pappa finner frem matboksen med hjemmelaget, kortreist, økologisk, fri-for-alt barnemat. Neida. En smoothie fra butikken får holde. Det får da være måte på. Smoothien går ned på høykant og lilletuppa smiler. Men så plutselig… et merkelig fjes.
Et ansiktsuttrykk jeg kjenner litt for godt. Og deretter, lukten av død grevling. Oh no! Også vi som hadde det så hyggelig! Hvorfor måtte du? Okei, finn nærmeste do og det i en fei, før brannalarmen går og hele kjøpesenteret evakueres.
Vi fiser inn en liten dør og suser gjennom en lang gang til vi befinner oss i kjøpesenterets bakevje, et stellerom lagt så langt unna butikkene som mulig. Alt for å holde duften av bleie på et par armlengdes avstand fra body shop og bakeri.
Mens jeg jobber med å få på underlag til stellebordet og kneppe av lillesnuppa både sokker og klær, tenker jeg på jobben som står foran meg. Og selvfølgelig i verste mulige variant. Full lekkasjebleie, klær som må kokes og brennes, bajs i hue og ræva, en skiftejobb så omfattende at det enkleste egentlig bare hadde vært å bytte hele ungen. Jeg kjenner at jeg gruer meg til å gå rundt med de klærne i vogna. Riktignok inni en pose inni en pose inni en pose. Men lukta finner alltid veien ut uansett. Lar seg ikke stoppe.
Og har jeg egentlig nok våtservietter? Og jeg har jo ikke ekstra ulldress med, hva om den også må byttes? Fasan heller, dette kan bli stygt! Jeg trekker pusten, gir meg selv et lite klapp og går i gang mens jeg sier til meg selv:
– “Okei Pete, here we go!”
Men så kler jeg av ytterdressen. Ingenting der. Nesten plagg, fortsatt ingenting. Helt til jeg sitter igjen med bare ei litta tulle, helt fri for alskens vederstyggeligheter. Warum?
Ingenting? Haha, ja selvfølgelig, det var bare falsk alarm! Hurra! Og plutselig står man der, midt på dagen, helt edru, inne på et toalett og gjør et lite hopp mens man høylytt sier “Yes!” og gjør en liten dans.
Og det er da man innser at noen dager, når timingen er helt rett og forholdene ligger til rette, er det ikke mer enn dette som skal til. Ikke vinnerloddet i Lotto eller en telefon fra en rik onkel i Amerika. Bare dette. For hverdagslykke kan også komme i bittesmå prutter.
Lykken er en liten fis.
/ Slapp med skrekken 😉
* Følg Lykkehjerte på Facebook *