Er det bare meg eller er det nærmest umulig å kle barna riktig for tiden?
Mandag morgen og vi står i barnehagen. Kaldt. Overraskende kaldt. Bikkjekaldt! Vi kommer inn døra akkurat idet barna er på vei ut, så da er det bare å kle på pluttisen igjen. Og jeg tenker som så:
– “Jeg er en god forelder, jeg passer på mine barn, mine barn skal ikke fryse. Jeg er kald, han må være kald og han skal være en hel dag i barnehagen. Tenk om han blir for kald? Nei, det skal jeg ikke ha noe av. Her trengs sterkere lut. Frem med vinterklærne!”
Det er så utrolig vanskelig å kle seg riktig i disse vekslende høstdagene, for det kan være iskaldt om morgenen, men plutselig slå om til lun sensommervarme utover dagen. Men like fullt, jeg ønsker ikke noen bekymret melding fra barnehagen om et iskaldt barn som går og fryser dagen lang. Bedre å være litt for varm enn litt for kald. Ull under? Klabert. Joggebukse og litt tykk genser? Yes. Bare ta det tynne regntøyet ytterst eller kline til med den tynne vinterdressen? Æh, vi kjører på! Varmere er bedre.
Og vipps så står man der med et barn som er kledd for en helt vanlig polarekspedisjon. Og det er ikke skikkelig kaldt engang. Bare litt surt. Ute løper andre barn fortsatt i tynne klær og inneplagg.
Okei da, kanskje ta av halsen da. Og bytte til en litt tynnere lue. Men da får det greie seg.
Jeg titter bort på en av de ansatte i barnehagen. Hun gir meg blikket…
– “Too much”? spør jeg.
Hun bare ler og forteller om at det jo faktisk har blitt skrevet flere saker om norske småbarnsforeldre som kler opp barna sine til full vinterstorm selv på en overskyet høstdag.
Okei da, jeg får ofre et plagg til. Hun ser på den polstrede vinterbuksa. Jeg myser tilbake. Later som ingenting. Ikke søren. Et kompromiss blir inngått og joggebuksa ryker. Ull og vinterbukse, det får holde – det er tross alt 8 grader ute og ingen utsikter til plutselig, drastisk temperaturfall.
Jeg blir fortalt at det holder med en tynn utebukse, kanskje egentlig bare joggebuksa. Ja vel ja… Jeg ser på en annen forelder som også er i ferd med å kle på sin datter. Hun ser på meg, jeg ser på henne – vi forstår hverandre. Og idet den ansatte i barnehagen blir opptatt et lite øyeblikk og snur seg rundt, forter vi oss med å kaste på barna de varme vinterbuksene og skyfler dem ut døra.
På vei ut døra lurer jeg på om det bare er jeg som er sær, og tar meg en titt i garderoben. Puh, godt å se. De andre foreldrene er også godt forberedt på alt. Snø, storm, fokk eller flom – og alt på samme dag. En vindstille dag i oktober.
/ God ny uke, folkens!
* Følg Vinterdresshjerte på Facebook *
