Noen dager er det nesten ikke til å tro hvor mye forskjell 24 timer kan gjøre…
I går var en sånn dag. Du vet, en av de dagene man våkner opp til smil overalt og sangfugler i hjertet. Da vi gikk ut på vår første trilletur og rullet over grusen, var vi den eneste lyden på kloden. Vinden sov og den eneste som holdt oss med selskap var solen som søvnig sendte stråler av glede ned på oss. Det ble faktisk såpass kvalmende perfekt at jeg halvveis på runden måtte stoppe opp, ta et dypt åndedrag, lukke øynene og bare nyte perfeksjonen i øyeblikket.
Ikke en nabo var våken og verden sto stille. Foruten den beroligende summingen av et fly som hadde våknet i det fjerne og det hjertevarmende trallet fra en fugl i nærheten, var det ingenting annet. Bare lillesnuppa, meg, Teo og øyeblikket. Et sånt øyeblikk der man tenker: “Dæven steike, det er godt å leve!”
Da vi kom hjem fra trilleturen nøt vi en frokost så harmonisk og fin at den ble til innlegget: Kaffe, mat og kjærlighet. En perfekt morgen i ordets rette forstand.
Spol 24 timer frem i tid…
Mandag.
Våknet opp grytidlig i dag av at noen gråt. Vet ikke helt hvem det var. Kan ha vært meg.
Ytterligere detaljer om morgenen er egentlig overflødig, for dette bildet knipset på vei til barnehagen i dag sier egentlig mer enn nok og danner på mange måter et veldig godt bilde på hvordan en typisk mandagsmorgen oppfører seg…
/ Nå skal det bli godt med kaffe! 😉
* Følg Søndagshjerte på Facebook *
