Noen dager …
Du våkner opp til regn. Kjempemasse regn. Og med hver dråpe faller taket. En liten millimeter av gangen.
Veggene står spent i en nådeløs tvinge og presses stadig nærmere. Litt og litt hver eneste time. Luften blir så tykk at den kan kuttes med kniv. Alt krymper til en klaustrofobisk liten ball og verden holder ballen i et jerngrep.
Kabalen går ikke opp og du blir sittende i vinduskarmen og stirre nitrist og tomt ut på livet…
I sånne stunder er det lett å få fnatt og aller helst vil man bare hoppe opp av stolen og stange hodet i veggen.
På sånne dager er det egentlig bare å fortest mulig dra i nødbremsen, komme seg opp og ut så fort som mulig, før huset knuser deg flat. Ta en kjøretur, gå ut med bikkja eller bare løp rett ut i skogen om du må. Bare kom deg ut før livet tar livet av deg.
I dag ble det en joggetur på oss gutta på hytta, regnvær og kuling ingen hindring. Og det var så fantastisk deilig! Luften ble lett og fin, og kroppen spratt som en fjellgeit selv med ørten kilo regnvann i klærne.
Brått var det som om hytta poppet ut igjen og livet var tilbake ved normalen.
Vel, nesten da, for på dager som dette gjør livet alt det kan for å holde deg igjen. Så når man først tar til motmæle og kommer seg ut på joggetur, kan du banne på at noe sånt som dette skjer. Og det skjedde. Etter to minutter. Selvfølgelig.
Men det er akkurat da man bare skal gi en finger til dagen og løpe videre, for når hytta krymper er det bedre å løpe med en sokkeball i skoen enn å sitte inne til alt raser sammen 😉
/ God sønda´n!
* Følg Sokkehelvetehjerte på Facebook *
