Etter en lang periode som pådriver for kroppspress og mas kom jeg en dag til en viktig beslutning: Føkk sommerkroppen.
For ett år siden startet jeg et ambisiøst prosjekt for å komme i mitt livs beste form og etter planen skulle jeg i dag ha sixpack, struttende muskler som en bodybuilder og generelt sett ut som en nygredd enhjørning i medvind.
Men så gikk det jo ikke sånn…
For året utviklet seg selvfølgelig i alle slags uventede retninger, slik et år ofte gjør. Alt i alt ser jeg vel egentlig ganske lik ut som i fjor, kanskje litt sterkere, kanskje litt slankere, men ikke stort å skrive hjem om.
Og jeg er kjempestolt!
Stolt over at jeg til slutt klarte å innse at jeg hele tiden jobbet mot mitt eget liv som småbarnsfattern.
Stolt fordi jeg er mer fornøyd enn skuffet over at jeg til slutt måtte gi opp drømmen om vaskebrettet og heller fokusere på familien.
Stolt fordi jeg ikke lot min egen stolthet stå i veien for å ta den rette beslutningen.
Jeg prøvde lenge å jobbe mot et mål som lå milevis foran meg i horisonten, men følte hele tiden at jeg kjempet mot meg selv og min hverdag. Til slutt innså jeg at det en tid og sted for alt. Og dette var verken.
Året man setter et barn til verden skal være tiden for å fokusere på de nære, viktige ting, ikke ligge våken halve natten for å lese seg opp på benkpressteknikk.
Eller stå opp før hanen galer for å rekke å trene, og komme hjem trøtt, muggen og småsur ut dagen. Det blir for teit.
Selvfølgelig kan man vel klare å gjøre begge, men det funket vel aldri helt for meg og til slutt fikk det meg til å stille spørsmålet: Hvor mye er jeg egentlig villig til å betale for sommerkroppen?
Jeg trodde først jeg var klar for å betale en skyhøy pris, men så slo det meg at ofte var det jo faktisk barna som ble sittende igjen med regningen.
Og ikke bare det, men hva fasan skal jeg med å se så fordømt bra ut uansett? Jeg skal ikke på sjekkern med det første og har ingen planer om å ligge på stranda og flexe.
Jeg har en fantastisk kjæreste, to nydelige barn og føler meg frisk som en fisk. Er ikke det egentlig det viktigste? Hvilke behov av faktisk verdi dekker egentlig en sixpack for en familiemann som meg? Overhodet ingen.
Så da la jeg det brakk.
Og jeg er kjempestolt.
For i denne fasen av livet vil jeg heller nyte tiden med ungene og ikke få dårlig samvittighet hver gang jeg tar en is med guttungen.
Målet for en travel pappakropp burde vel uansett være å være frisk og aktiv nok til å kunne gjøre de tingene man ønsker å gjøre. Sammen med barna. Ikke slites halvt i hjel for å se ut som et forsidebilde, når man ingen som helst måte har tenkt seg på noen forsider.
Så enten du har en halvslapp pappakropp, ammepupper som går rett ned i sokkene eller en muffinsmage som hviler godt på beltespenna: Er det så farlig a?
Enten du sliter i motbakke mot en sommerkropp som nekter å lystre eller for lengst har gitt den opp: Føkk sommerkroppen og vær glad i den kroppen du har! Hvis den fungerer fint, tar deg fra A til B, får deg opp om morgenen og i sengs om kvelden: Gi den en highfive! Og en is. Eller en brokkoli. Eller hva enn du måtte for å trives i din egen kropp.
Og sånn i etterkant av mitt eget kroppsprosjekt har jeg vel også litt dårlig samvittighet for å ha vært en pådriver for det overdrevne kroppsfokuset og jaget etter sommerkroppen. For hva er egentlig sommerkroppen? Det er en utopisk fremstilling av en solbrun kropp uten fett og bare muskler. Det er en besnærende musikkvideo, ikke egentlig virkelighet.
Så dette er vel også en slags advarsel, for “Sommerkroppen” er et skummelt begrep å henge seg opp i. Det vet jeg nå.
Jeg skal ikke dra det helt ut i ostepop-land og si at det bare er å la det skure, for det er tross alt veldig deilig (og bra for kroppen) å føle seg trent og i form, men jakten på sommerkroppen kan fort bli en fanatisk kamp som går over stokk og stein.
Ta for all del vare på den, gi den sunn mat og trening, men drit i sommerkroppen og vær glad i den kroppen du har. Det er sommer, du har kropp og det får da for fasan være sommerkropp godt nok 😉
Selv skal jeg stille både til tennisturnering OG motbakkeløp denne helgen, men det hindrer meg ikke fra å mumse litt dessert til maten og nyte en alkoholfri øl i solveggen 😉
/ Nyt livet, det er sommer!
* Følg Sommerkropphjerte på Facebook *