Endelig skulle jeg og frua dele seng igjen, men så skjedde det som absolutt ikke skulle skje …
For det siste året har det blitt mang en natt alene på gjesterommet for far i huset. Ikke fordi vi har problemer eller noe, det er bare … eller jo, vi har ett problem. Meg.
Det har seg nemlig slik at jeg sover veldig urolig om natta og det funker dårlig for frua. Jeg prater i søvne, spretter opp for å jage innbruddstyver inne i klesskapet etc. Og hver gang våkner frua med hjertet i halsen og får naturligvis ikke sove med det første. Og det funker dårlig når man er 100 % avhengig av kvalitetssøvn mellom ammeslagene.
Derfor har vi en periode hatt ganske mange netter hver for oss slik at frua skal slippe å våkne med harehjerte og det har egentlig fungert ganske bra. Litt stusselig, men ellers tipp topp.
Den siste uka har derimot vært særs dårlig på sovefronten, med barn som våkner og voksne som legger seg altfor sent, så i går gjaldt det. Nå måtte vi få oss en skikkelig god natts søvn ellers ville mor gå i bakken.
Men da jeg kom opp etter kveldsturen med Teo fant jeg både puta mi og dyna inne på gjesterommet. Hadde jeg lagt dem der selv eller var det et lite hint fra frua om at hun ville sove alene?
Forfordelt og snurt satt jeg meg på sengekanten. Ja ja, så får jeg sove alene da. Men så slo det meg:
– “Ikke f…! Jeg er en voksen mann og hvis jeg vil sove i samme seng som kjerringa, så gjør jeg da for pokker det!”
Med bestemte steg marsjerte jeg inn på soverommet der frua og lillesnuppa sov, og krøp ned i senga. Jeg gnikket meg ned i puta og trakk over dyna. Det siste jeg tenkte før jeg sovnet var: “Okei Pete, i natt.. I natt må det soves. Kom igjen nå hjerne, ikke noen sprell i natt, la oss bare ta det heeeeelt piano. Fliiiink gutt.”
Den natten hadde jeg en merkelig drøm …
Jeg drømte at vi hadde filmet en videosnutt med et kamera festet på kroppen til Christina. Batteriet var i ferd med å gå tomt og jeg måtte ha tak i videofilmen før det var for sent.
Jeg saumfarte hele kroppen hennes, men uansett hvor mye jeg vridde og vendte på henne, fant jeg ikke kameraet. Jeg ransaket hele kroppen, løftet på armene, finkjemmet beina, men nei. Jeg skjønte ikke hvor kameraet kunne være, da jeg plutselig hørte en gneldrete stemme som kuttet rett gjennom drømmen som en kniv:
– “HERREGUD PETER, HVA ER DET DU HOLDER PÅ MED?!?!!!!?!?!”
Og da først våknet jeg. Med et godt grep rundt beinet til frua.
Og blikket som møtte meg …
Vel, la oss bare forsiktig si at det blir gjesterommet i natt. Og i morgen. Og jeg har ingen planer om å klage på det 😉
/ Til helgen, kanskje…
* Følg Drømmehjerte på Facebook *
