Sommerens søteste skattejakt

Jeg sitter på huk og freser av sinne.

Plutten nekter å høre på meg og nå løper han runder rundt meg inne i veksthuset. Han vet så utmerket godt hva han driver med og det er et farlig spill han har satt i gang. Han danser rundt katten med musehalen stadig nærmere, men alltid på armlengdes avstand.

Til slutt blir jeg lei og snapper ham til meg og forteller ham hvor skapet skal stå.

Han er selvfølgelig ikke helt enig. Det ender i en høylydt episode som jeg gjerne skulle vært foruten, men noen ganger må man bare ta den kjipe samtalen uavhengig av tid og sted.

For vi kan ikke bare løpe rundt som bavianer og stjele jordær fra jordbærplanter selv om det er veldig veldig fristende. Det går ikke og nå har pappa sagt nei mange nok ganger.

Ut i bilen med seg, showet er over.

 

 

Mens vi kjører hjemover ruller vi forbi et stort skilt med et stooort jordbær på. Selvplukk. Hmm…

Med på lasset har vi farmor og farfar og alle de voksne ser på hverandre. Jeg vrenger bilen rundt og vipps er vi ute og ruller blant åkre og enger.

Og så, noen minutter senere er plutten i paradis..

 

Første gang på selvplukk og han kan nesten ikke tro sine egne øyne 😀

 

Let the hunger games begin!

 

Jordbærparadis <3

 

Finnes det egentlig noen større sommerglede enn å pile rundt på en jordbæråker og pille med seg så mange jordbær man bare makter å bære? Det er sommerens absolutt søteste skattejakt og norsk sommer på sitt beste.

Og best av alt er selvfølgelig svinnet. Som det blir mye av 😉

Ett jordbær i kurven, ett i magen. Ett i kurven, to i magen. Blir sulten av hardt arbeid, må vite.

Mens jeg satt på huk og fylte kurven og kjente livsgleden fyre av som fyrverkeri, kunne jeg ikke annet enn å le av den tragikomiske ironien i det hele og undres over hva plutten må tenke om det hele.

For først blir han kjeftet huden full for å stjele til seg et par små stakkarslige jordbær, for så bare minutter senere å få fritt leide til å gå amok i jordbæråkeren.

Aller helst håper jeg at han tenkte: “Okei dæven, det lønner seg å høre på fattern! Snakk om belønning!”

… men det er vel mest sannsynlig at hjernen hans gikk helt i streik og blokkerte ut absolutt all annen informasjon og bare tenkte som min:

“JORDBÆÆÆR!!!”, i en eneste stor fantastisk jordbær-rus av ekstase.

 

Dagens fangst går et ublidt møte med fløte og spiseskje i møte 😉

 

Stolt jordbærjeger 😉

 

/ Jordbær og oppdragelse i skjønn forening

* Følg Jordbærhjerte på Facebook *

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg