I går leste jeg et blogginnlegg hos Speiltvillingene som ga meg vondt i magen. Det handlet om alle “feilene” hun gjør som mor.
Les: “Hvorfor omtaler jeg meg selv i tredje person?”
Kort oppsummert handler saken om at hun blir usikker på seg selv som mor basert på veiledende råd og regler.
Og der tror jeg dessverre hun snakker for så utrolig mange av oss. Vi blir usikre på våre egne valg fordi vi leser eller hører et sted at det er feil. Vi skal gjøre sånn, ikke sånn. For gjør du sånn, ja nei da blir barna dine helt umulige til slutt.
Det er som å søke på nettet hvis du føler deg litt dårlig. Du får ørten ulike svar og alle er like dystre. Og du stoler blindt på de fleste.
Spesielt gjelder dette for rollen som forelder, for de fleste foreldre ønsker jo å være de beste mulige foreldre for sine barn. Og i en travel mediehverdag vender vi oss gjerne mot nettet, bøker, råd og vink fra andre foreldre og eksperter for hjelp.
Og det kan ofte by på problemer, for råd fra ekspertene synes jeg ofte har en tendens til å gjøre mer skade enn nytte. Nettopp fordi vi alle er forskjellige, men likevel lener oss så veldig på rådene vi får fra fagkyndige, fordi vi automatisk antar at om noen med peiling har sagt noe, ja så må det jo være sant. Såkalt ekspertmakt.
Jeg er helt sikker på at hadde f. eks Gro Nylander gått ut i media og sagt “Fra nå av er det helt greit å gi spedbarn honning!” ville mange stolt blindt på det, utelukkende basert på hennes ekspertmakt. Meg inkludert.
Og det er synd, for det er akkurat dette ekspertveldet jeg vil til livs. Jeg tror mange foreldre er usikre og ønsker å gjøre det som er riktig, men å være forelder handler for min del ikke om å være pedagogisk korrekt. Det handler mer om å gjøre sin greie og gjøre så godt man kan.
Ved å lene oss for mye på eksperter og råd fra andre frarøver vi oss for vår naturlige autoritet som foreldre og setter dermed paradoksalt nok opp et dårlig eksempel for oppdragelse hva gjelder å være et godt forbilde. Jeg synes foreldre skal gå foran som et godt eksempel i bresjen for sin familie, ikke følge etter gjeteren som en saueflokk.
Jo da, jeg kan gjerne ha ørene åpne for råd, vink og veiledning, men i mitt hus er det tross alt mine regler som gjelder. Det er fint å høre hva ekspertene har å si, bla litt i bøkene deres og plukke med seg biter av deres sannhet man synes høres fornuftig ut og prøve dem ut i ens hverdag.
Men på frustrerende vis å prøve å endre egen atferd for å bedre passe inn i malen til en ekspert er ikke noe jeg blindt vil anbefale. Å la et barn gråte til det sovner for eksempel, bare fordi en ekspert sier det.. niet.
Kanskje er ikke reglene i mitt hus alltid korrekte og etter den pedagogiske boka, men jeg trenger å vite med meg selv at jeg bestemmer og følger min vei, ikke noen annens, ellers vil jeg fort bli usikker og inkonsekvent.
Hos oss har vi nok en salig miks av diverse. Vi tar det beste fra vår egen oppdragelse, blander det med elementer vi finner i andres hverdag (venner, naboer etc) og de rådene vi føler passer oss og som høres fornuftige ut, men først og fremst stoler vi på egen autoritet.
Og råd fra foreldregenerasjonen selvfølgelig. Lytt til de som kjenner deg best. Egne foreldre for eksempel, de har kjent deg lenger enn du har kjent deg selv. Men heller ikke de skal blindt få lov til å herje, for de gjør feil de også og det som er riktig for dem trenger ikke være riktig for deg. Du er tross alt den beste ekspert for dine egne barn.
Men selvfølgelig er det én lov som er hellig: Kardemommeloven. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.
Det synes jeg funker fint.
Å la ekspertene ta for mye plass og google hver minste lille usikkerhet, gjør deg bare nettopp det: Usikker. Og det er ikke bra det heller. Jeg vil heller være konsekvent på mine egne småfeil, fremfor å usikkert tilpasse meg noen annens stil, for å være foreldre handler også om å ta sine egne valg og stå for dem.
Husk at rundt om i landet er det tusenvis av foreldre som gjør stygge “feil” hver eneste dag om man skal se på oppdragelsen med ekspertens bedrevitende øyne, men jeg tror det er bedre å være sin egen ekspert, jeg. Man ser selv hva som funker og ikke funker, så tilpasser man der etter.
Det er din rett til å oppdra barna dine som du vil, du må ikke høre på noen som helst. For det er tross alt ditt hus og dine regler.
Les gjerne bøker, plukk gjerne opp råd, men hvis alle rådene og kvalifiserte gjetningene fra eksperter bare gjør deg usikker:
Slutt å lese, hør på deg selv.
/ Del gjerne dine erfaringer og meninger 🙂
* Følg Pappahjerte på Facebook *
