I kveld skulle jeg egentlig bare skrive et kort og godt innlegg for å kommentere saken som sto på trykk i dagens VG om at vi overbeskytter barna våre ved blant å ikke la dem klatre i trær.
Jeg var til og med ute og tok bilder med plutten tidligere i dag for å ha noe fint å ha attåt.
Jeg skulle bare skrive noe kort og fint, men det går ikke. Det går rett og slett ikke.
Jeg har sittet her nå i hele kveld og uansett hvor kort og rett på sak jeg prøver å skrive, så merker jeg at blodet begynner å koke hver gang jeg begynner å vikle meg inn i et nytt argument og tanken på at barn ikke skal få klatre i trær.
Jeg trodde ikke jeg brydde meg såpass mye om dette, men jeg gjør visst tydeligvis det.
I skrivende stund har jeg.. tja.. ørten siden med raljering, hissig notatskriving, banneord, nevehytting og usammenhengende argumenter som ikke grunner i noe annet enn synsing. Ikke er det spesielt lesevennlig heller.
Så derfor ville jeg bare si helt kort: Mer kommer.
Jeg må bare få renskrevet noe og det vil ta meg mer tid enn denne kvelden har å by på 😉
Inntil da: La barn være barn.
Så avslutter jeg med et bilde fra da plutten og jeg var ute i skogen i dag, så kan du jo selv gjette hva min holdning rundt denne idiotiske klatredebatten er 😉
/ Hilsen litt for engasjert til å skrive bra 😉
* Følg Klatrehjerte på Facebook *