En ting jeg aldri har forstått er hvorfor folk er så livredde for å ta noen unntakvise snarveier i oppdragelsen.
Noen situasjoner krever bare en snarvei og jeg ser ikke helt problemet med det. Det betyr jo ikke dermed at dette automatisk blir den nye rutinen. Derfor blir jeg alltid litt paff når jeg skriver om ting som avviker litt fra normalen og umiddelbart får spørsmål om hvorfor jeg gjør ditt eller datt, når ditt eller datt sikkert ville vært mye bedre.
Så derfor er det vel på sin plass med et passende svar.
Jeg gjør det fordi jeg kjenner barna mine bedre enn de fleste andre og vet hvordan de funker. Når plutten står lys våken i senga si midt på natta og roper på pappa og sier han er sulten og babler i vei om alt han gjerne skulle spist, så tenker jeg at han helt sikkert har spist for lite i løpet av dagen.
Jeg tenker tilbake på hva han spiste dagen i forveien, kanskje var det ikke nok? Ble det for mye is og for lite mat? Kanskje er han faktisk bare sulten? Jeg har full forståelse for det, noen ganger våkner man sulten midt på natta. Det betyr jo ikke at hvis jeg etterkommer hans ønske denne ene gangen så vil han kreve nattmat hver eneste natt inntil han blir 87 år gammel.
Jeg vet godt at når han er i det lunet er det sjanseløst å prøve å legge ham uten en liten matbit. Ville klaget selv jeg. Og da ser jeg ikke problemet med å ta ham med ned på kjøkkenet, fikse en liten matbit, lese en bok eller se på youtube og traske tilbake til senga straks han er klar.
Selvfølgelig kunne jeg gjort det pedagogisk riktige, forklart ham at om natta skal man sove, stått på mitt og alt det der, men hvorfor? Hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det jeg vet fungerer?
Jeg kan være oppe en times tid midt på natta jeg, ikke noe problem det. For når han først er våken tar jeg gladelig heller den timen på kjøkkenbenken med småprat og god stemning, fremfor gråting og krangling på soverommet. Det funker for meg og det funker for ham, så da ser jeg vel egentlig ikke problemet.
Det betyr ikke at han manipulerer meg og for evig tid vil bli en nattevandrer, det betyr bare at han var sulten. Enkelt og greit. Natten etter sover han som normalt igjen.
Hvis jeg derimot ser at han går inn i et systematisk mønster der han prøver å utnytte unntak og godvilje, ja da får selvfølgelig pipen en annen lyd. Jeg er ikke helt bytting heller.
Skal gi deg et annet eksempel også. I kveld ble macen stående og balansere på vasken mens youtube rullet i vei og holdt pluttens oppmerksomhet i et jerngrep mens pappa tok pluttetannpussen for kvelden. Og det funket som bare juling.
Jeg er helt sikker på at du ikke kan google deg frem til den løsningen og det står garantert ikke i noen lærebok, men det funket for oss i kveld. I morgen er det kanskje noe annet.
Poenget er at jeg gjør det jeg mener funker, og slik tror jeg vel de aller fleste har det. Man gjør det som funker for seg og sine barn. Skulle tro det forekommer ganske mange forskjellige løsninger der ute som alle er like rare som de er effektive. Visse ting funker her, andre ting funker der.
Som forelder lærer man seg fort at folk er forskjellig og at folk flest gjør som best de kan. Det som er rett for deg kan være galt for meg og vice versa. Bare husk det neste gang du kommer over noen gjør noe som i første omgang kan virke rart. De har helt sikkert en tanke bak det. I hvert fall har jeg det 😉
/ Noen ganger blir det youtube og tannpuss. Og det er helt greit det.
* Følg Unntakhjerte på Facebook *