Jeg har alltid fryktet den dagen barna kommer hjem fra skolen med et spørsmål jeg ikke kan svare på. I mitt hode har jeg sett for meg at det vil skje rundt 7. klasse. Plutselig kommer de hjem fra en historietime og lurer på hvem en eller annen kjent historisk person er og mitt svar er “Øøøøh… Er ikke det han fyren i kassa på Coop´en a?”
Men neida, blir ikke noe av det vettu, for den skuta har allerede seilt.
For her i går dag satt jeg nemlig i bilen med plutten på svipptur for å gjøre noen ærender.
Jeg vet ikke hva det er med det bilsetet, men hver gang han sitter bak der og kjeder seg så dukker det opp nye spørsmål og funderinger.
Og i går kom endelig spørsmålet som skulle vippe meg av pinnen. Han er nemlig veldig opptatt av konseptet med gutter og jenter for tiden, og er vel litt usikker på hvordan alt henger sammen. Og, som det skulle vise seg, det er visst jeg også …
Plutselig hører jeg fra baksetet:
– Pappa er gutt.
– Ja, det stemmer.
– Er mamma jente?
– Yes, det er hun vettu.
– Er jeg gutt?
– Japp, en skikkelig tøff gutt.
– Ehm.. er tante jente?
– Ja, hun er jente.
– Er onkel gutt?
– Ja, onkel er gutt.
– Men.. ehm.. pappa?
– Ja?
– Er hvitveis jente?
– …
Først ble jeg egentlig bare rørt av det søte, rare spørsmålet, men så slo det meg.. Øøøh, er hvitveis jente? Det er jo et kjempegodt spørsmål!
Noe logisk svar slo meg ikke umiddelbart, men jeg nekter å svare at jeg ikke vet svaret, så jeg gikk for et sammensurium av “Ja, noen hvitveis er jenter og noen hvitveis er gutter. Og noen ganger så.. nei, samme det. Ja, hvitveis er jente. Åh SE, EN BUSS!” Heldigvis kjøpte han avledningsmanøveren.
Så der brast den drømmen om å være et allvitende leksikon av informasjon helt frem til 7. klasse.
Det holdt helt til første året i barnehagen.
Vet ikke om jeg er mest stolt av ham for å vippe meg av pinnen eller mest skuffet over meg selv.
Jeg heller mot sistnevnte 😉
/ Ha en blomstrete dag 🙂
* Følg Hvitveishjerte på Facebook *
