Vi sitter i sofaen og slapper av i det en tanke slår meg. Men begge barna er til stede, så jeg må ordlegge meg forsiktig. Jeg snur meg mot frua:
– “Ehm.. du?”
– “Ja?”
– “Du vet … ja, jeg skal ikke mase altså, jeg bare tenkte å snakke om … ja, du vet: det-vi-ikke-prater-om-når-barna-er-i-nærheten …”
– “JA!” kvekker hun til.
Jeg sperrer opp øynene, svært overrasket over den uventede entusiasmen.
– “Jøss, det var da veldig så gira..”
– “Hehe, ja nei”, avbryter hun, “det bare slo meg som en veldig god idé akkurat nå faktisk.”
Jeg tror ikke mine egne ører.
– “Hæ? Tuller du eller? Så lett?”
– “Ja, jeg kjenner faktisk at jeg er litt fysen.”
Jeg prøver å spille helt kald og rolig:
– “Øøøh, okei?”
– “Ja. Skulle vi seriøst tatt det allerede nå på dagen eller blir det feil..? Kanskje vi bør vente til i kveld?”, smiler hun.
– “Wow, midt på dagen? Serr?! Det var lenge siden sist! Men.. Eh, vil ikke det bli litt.. upraktisk?”
– “Hvorfor det?”, fniser hun, “Hihi, jeg kunne seriøst gått for to i dag jeg! Du vet, det bare er en sånn dag, liksom!”
– “TO?!”
Nå har jeg for lengst gitt opp å spille rolig som skjæra på tunet.
Og jeg bare:
Who let the dogs out? Woof woof woof woof!
– “Sweeet!! Tuller du eller? Dæven, også jeg som var litt redd for å ta det opp!”, gliser jeg.
– “Hvorfor det?”
– “Nei, du vet.. jeg vil jo ikke mase.”
– “Hehe, fjompenisse. Det eneste jeg tenker på, er om det kanskje er litt for voldsomt med to på samme dag.”
– “Hæ?”
– “Ja, det er jo ikke akkurat sånn at det er bra for kroppen, liksom.”
– “Øhm…Bra for kroppen..? Hæ?”
– “Hæ?”
– “Altså … du?”
– “Ja?”
– “Jeg hater å måtte spørre, men hva er det vi prater om egentlig?”
– “Hva vi prater om? Is, selvfølgelig?”
/ Ja, god søndag da …
* Følg Skuffahjerte på Facebook *
