Det er ikke så mye som skal til når en mamma er litt pjusk i formen.
En dør som lukkes, en sykkel som raller i vei, litt tid til stillhet og en sykkel som knatrer tilbake over grusen.
En andpusten gutt med roser i kinnene som tar mammas lykke med største alvor.
I ansiktet et stort smil av stolthet og glede, i hendene en gave han gleder seg til å gi.
Hvitveis til mamma.
Og vipps ble dagen et lite hakk bedre.
/ God bedring, pus 🙂
* Følg Hvitveishjerte på Facebook *
0 kommentarer
