Jeg husker godt for ganske nøyaktig to år siden, da vi fant ut at tiden var moden for å flytte ut av Oslo.
Vi tok det gamle passertrikset og dro opp en stor sirkel utenfor bykjernen for å finne aktuelle steder å flytte til. Vi vurderte en drøss med steder og smakte litt på hver eneste karamell. Asker, Jessheim, Fredrikstad, Drammen, Lillestrøm etc.
Det måtte være et stykke unna Oslo, men ikke for langt unna. Det skulle være landlig, men ikke for landlig etc.
På et tidspunkt ramlet vi også innom argumentet med barnevakt, for et av stedene vi vurderte var selvfølgelig mine gamle barndomstrakter: Kolbotn.
Jeg husker at jeg i den prosessen brukte ordene:
– “Æh, hva skal vi med nærhet til barnevakt egentlig? Vi er jo aldri på byen uansett”.
Hadde jeg bare visst … Nå ble det ikke Kolbotn, men grunnet et fjongt jobbtilbud og skjebnens mange flotte tilfeldigheter, endte vi opp med å flytte sørvestover til snittenes hovedstad, Larvik. Dermed fikk vi også umiddelbar nærhet til svigerforeldre og besteforeldre med på kjøpet.
Jeg visste ikke den gangen hvor mye dette ville bety for oss, for inntil da hadde vi for det meste klart oss alene med innslag av sporadisk hjelp. Men fy fasan!
Det viser seg at det er ganske mye annet man trenger barnevakt til enn bare å dra på byen. Her en dag fikk vi for eksempel mulighet til å få ryddet skikkelig i boden uten å ha to små hengende i beina. Det hender også at oldeforeldrene stikker innom for en kopp kaffe og litt hyggelig småprat.
Men dette er ting man ikke nødvendigvis tenker på når man som nybakte foreldre kjenner redebygger-genet sparke inn og man føler for å flytte på seg.
Så ta det fra meg, hvis du akkurat nå sitter og tenker at dette enten gjelder deg eller kan gjelde deg en gang i fremtiden: Hvis du har mulighet til å flytte nær en potensiell barnevakt, gjør det! Det kommer du ikke til å angre på.
Så takk til alle barnevakter der ute, dere som tar dere tid ut av deres egen kalender for å hjelpe oss med poser under øynene og stressflass på skuldrene. Det er ikke sikkert vi er så flinke til å si takk alltid, kanskje er vi bare for trøtte til å huske å si det, men vi mener det. Takk.
P.S. Ja forresten, når jeg tenker meg om … Håndballtreningen i morgen er flyttet fra 20.00 til 18.30. Søren heller, det er jo midt i leggetiden det… Usj, det var leit. Hmmm…
Who you gonna call? Barnevakta!
/ Takk for hjelpen, alle barnevakter
* Følg Pappahjerte på Facebook *
