Som tobarnsfattern har jeg for lengst vendt meg til at jeg aldri helt vet hva jeg kan forvente å våkne til. Blir jeg plutselig kalt inn for bleieskift og spygulpassistanse, får jeg sove en hel natt eller blir det noe annet? I natt ble det noe annet …
For rundt 05-tiden våknet jeg av en liten pjokk som sto i døråpningen og visket om yoghurt. Jeg skjønte straks at kveldsmaten ikke hadde holdt mål, at han hadde våknet urolig og trengte litt pappatid.
Så da var det ned på kjøkkenet for å lage litt nattmat, sitte på kjøkkenbenken, høre på radio og småprate. I natt ble det en fin kombinasjon av yoghurt, daddel og De Lillos.
Jeg var stygt redd for at han begynte å bli klar for å stå opp, men heldigvis nikket han anerkjennende da jeg spurte om vi skulle legge oss igjen. Mens jeg lå i sengen og ventet på sovelyder vurderte jeg å bare stå opp og starte påskemandagen noen timer tidligere enn planlagt for å jobbe litt og starte dagen før resten av familien står opp.
Men så sovnet jeg igjen. Selvfølgelig. Fullt påkledd og med mobilen på brystet.
Rundt kvart over syv våkner jeg av en alarm på brystet. Helt i halvsvime skrur jeg av klokka og sovner igjen. Et kvarter senere ringer det igjen. Jeg prøver å skru av den brysomme lyden, men den gir seg ikke. Jeg blir tvunget til å gløtte på halvannet øye og får dratt knappen til side.
Hei vent litt.. dra knappen til side? Men det er jo telefonen? Så hører jeg en lyd:
– “Ja hallo?”
Jeg spretter opp av senga og skjønner ikke det spøtt. Et ukjent nummer blinker mot meg og jeg vet fortsatt ikke helt om jeg er våken eller ikke.
– “Øhhh, ja hei det er Peter ja” breker jeg forsiktig før jeg rekker å kremte og prøver å bløffe meg våken.
– “Ja, hei det er fra NRK, tenkte bare jeg skulle si at jeg står utenfor nå og vi skal på lufta om 10-15 minutter”
Å du hellige Tande P!! Jeg hadde selvfølgelig helt glemt at NRK skulle dukke opp på døra for en direktesendt radiosending om mitt hvite år!!
Så da jeg åpnet døren for den meget morgenkvikke reporteren hadde jeg selv vært våken i rundt regnet 16 sekunder.
Selvfølgelig prøvde jeg, som man alltid gjør, å late som at jeg var midt oppi noe og at jeg på ingen måte akkurat lå og sov. Jeg tror ikke hun kjøpte den. Stemmen knirket som en rusten stridsvogn og før hun rakk å komme inn døra hang jeg allerede over kaffemaskinen.
Men det gikk, på et vis. En snau halvtime senere var hun ute av døra igjen og far kunne synke ned i sofaen og prøve å roe harehjertet med rester av pluttens havregrøt fra i går, nok en kopp kaffe og litt skikkelig kvalitets-tv.
Så absolutt ikke min beste morgen, men jeg skal love deg at om man er litt trøtt på morgenkvisten er det få ting som vekker deg mer enn å få selve rikskringkastingen på døra.
Det er egentlig en knallidé for en ny lyd på vekkerklokka. Bare en alarm som sier: “Hei, det er fra NRK, vi står utenfor” eller hvorfor ikke “Ja, hei det er svigermor, jeg er fem minutter unna”.
Det er kanskje ikke noen spesielt behagelig start på dagen, men du kommer i hvert fall ikke til å forsove deg med det første 😉
/ Plutselig våken. Veldig våken.
* Følg Pappahjerte på Facebook *