Jeg våkner av en lyd i det fjerne og øynene knirker seg motvillig opp. Hvor er jeg? Hva skjer?
Hva.. okei, okei, jeg er våken. Jeg er hjemme, klokka er ganske nøyaktig syv. Lyden er eldstemann som har våknet for dagen. Jeg tusler ut av soverommet og kjenner søvnen rive i øynene. Den som bare kunne fått sove litt til. Bare litt, bare en 12-13 timer til.
Jeg tenker tilbake på kvelden i går. Fest i Oslo, folk overalt, minglefest, drinker, fingermat, kjendiser, liveband, hele den smæla der. Musikken ringer fortsatt i ørene, drinkene sitter fortsatt i halsen. Når kom jeg meg egentlig i seng? Var det sånn i 2-draget?
Sofaparty med Speiltvillingene
Jeg subber ned på kjøkkenet, fortsatt i mitt flotteste nattøy. Skjelver som et ospeløv når jeg passerer badet, fortsatt litt kald og knusktørr i leddene.
Så kommer jeg ned. Fra stua hører jeg det knitrer i ved som brenner. Varmen pakker seg rundt meg som et ullpledd. Ute på kjøkkenet hører jeg vante lyder av kjente radiostemmer og bestikk og servise som klirrer.
Jeg kommer inn på kjøkkenet og det første som møter meg er min lille datter som ligger i vippestolen og ser på mamma som lager frokost. Fra sin lille stol i kroken får hun med seg alt og når hun ser meg lyser hun opp som en sol.
Lydene fra soverommet til eldstemann tiltar i styrke og mamma løper opp for å hente ham. Ikke lenge etter kommer de hun ned trappa med pjokken på armen, fortsatt i pysjen, blid og fornøyd som dagen er lang. Jeg spør om det er noen muligheter for en kaffe og han spretter ned fra armen, dytter krakken bort til kaffemaskinen, finner frem kofferten med kapslene og roper ut “Kaffedoktor!”, før maskinen freser i gang.
På kjøkkenbenken står maten klar, mamma har laget frokosttallerkener til hele hurven og en stor kopp te til far. Jeg blir varm helt inn i hjerterota. På morgener som dette er det lett å bli lykkelig og takknemlig.
Så kommer jeg på at ølen jeg drakk og champagnen som spratt var begge sterilisert. Ingen alkohol, ingen hodepine, ingen dårlig idé. Vipps er den korte natta glemt og humøret går til værs. Det blir ikke en dag i sofaen og ibuxens tegn.
Ja vel, så blir man kanskje ikke festens vinner uten et par drinker innabords, så danser man ikke med alt man har og river ned drinker og blir kastet ut og sovner på nachspiel, men hva har to tomler og er kulest kl. 07 om morgenen når klokka ringer og bamsepysjen takker for seg?
This guy 😉
/ God freddan!
* Følg Pappahjerte på Facebook *