Mens pappa er på jobb

Jeg ruller over den grusete parkeringsplassen og finner meg en ledig plass. Inne i barnehagen ser jeg barn, massevis av barn. De flakker omkring som ville fugler og latteren kan høres på en mils avstand.

Ute stråler solen og varmer godt i kinnene. Snøen har for lengst reist sin kos og de første optimistiske blomsterknoppene har begynt å titte frem.

 

 

Jeg går spent mot gjerdet og speider etter min lille plutt, spent på hvor han er i dag. Jeg vet aldri hvor jeg finner ham eller hva han driver med, men det er like spennende hver gang. Hvilke historier har han til meg i dag?

Mens jeg trasker innover spinner det barn på små trehjulssykler rundt beina på meg. Så ser jeg ham. Han sitter et stykke unna midt i oppoverbakken på en gul trehjulssykkel. Han sitter helt stille og speider utover.

Uff, stakkar, tenker jeg, en sånn må vi få kjøpt til ham. Vi kom jo såvidt i gang med sykkeltreningen før vinteren, men nå er vinterdvalen over og på tide å komme i gang igjen. Så dumt at vi ikke har vært litt flinkere til å øve på dette selv på litt kaldere dager, da kunne han også vært en av de barna som spinner rundt i full fart.

Men se på ham nå. Nå sitter han bare der oppe, stakkar. Sikkert blitt plassert på sykkelen av en behjelpelig voksen som lever i håpet. Og nå sitter han der og funderer på hvorfor han ikke får det til.

 


Klar til dyst

Så plukker han opp ferten av meg og snur seg for å høre hva all ståheien nede ved porten dreier seg om.

I det han ser meg hopper han fra setet av glede og klapper hendene sammen i et eneste stort overbegeistret smil.

Så kaster han seg på sykkelen og spinner i vei nedover bakken mens han gliser så helhjertet at jeg tror tennene skal ramle ut.

Han dundrer i vei i full galopp og stopper ikke før han deiser rett inn i meg.

Jeg hiver ham stolt opp i været og gir ham et stort smask på kinnet.

– Men i all verden, når har du lært deg det der?!

 

Så kommer jeg på hvor jeg er hen …

Å ja, selvfølgelig.

Ting skjer mens pappa er på jobb.

Du har blitt en skikkelig barnehagegutt, du.

Og jeg er så utrolig stolt av deg.

 

 

/ Unna vei, her kommer jeg!

* Følg Pappahjerte på Facebook *

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg