– Wiiiii, hahaha!
Plutten hyler av glede når pappa former munnen som en blåsefisk og spruter ut en søyle med vann som deiser rett i veggen på dusjkabinettet.
Så tar han slangen opp til ansiktet atter en gang, fyller munnen med vann og vi gjør samme greia igjen. Og han hyler av latter og glede igjen.
Så er tiden kommet for å vaske håret. Mitt selvfølgelig, ikke hans. Han hater å vaske håret, da er det bedre å sørge for at pappa er ren og pen. Jeg fyller litt badeskum i en kopp, han fyller på med vann og heller såpeblandingen i håret mitt. Forsiktig og med stødig hånd fordeler han det utover som om han jobber med flytende metall. Så tar han vannslangen fatt og spyler det hele vekk.
Så skjer det noe ufattelig søtt.
Jeg vet hvor mye han hater å få vann i øynene og jeg tror han tror at pappa føler det på akkurat samme måte. For i det han spyler vekk vannet, kommer en god byge såpevann ned foran øynene mine. Han trekker strålen raskt unna, begynner å dra luggen min til side og tørker øynene mine.
Når jeg åpner dem er han bare få centimeter unna ansiktet mitt og med store, vakre blå øyne fulle av empati spør han bekymret:
– Går det bra, lille venn?
I sånne stunder nytter det ikke å skulle være tøff mann.
Fasaden faller og jeg smelter som såpeskum.
/ tøff som såpe, myk som såpeskum
* Følg Pappahjerte på Facebook *