Jeg husker før jeg. Det var tider det. Du og jeg og ikke en bekymring i verden.
Dagene da vi kunne leke sammen på gulvet, time etter time. Jeg husker hvordan vi lo av alt det morsomme du sa og jeg trodde liksom aldri at det skulle endre seg.
Du lød som en fortryllende vårdag, tonene triller og lokket til glede.
Jeg var stolt av deg, tok deg inn under mine vinger som en av mine egne. Du var en av familien.
Hva skjedde?
Hvor ble tiden av?
For nå… nå er du bare skummel. Du er ikke noe gøyal lenger, du er bare ubehagelig og uforutsigbar.
Kjære okse, hva er det med deg? Du skremmer jo vettet av barna!
Du pleide å lage lystige lyder som behaget øret, men nå minner du mest om en fødende kvinne med pressrier.
Noterer meg også at sauen høres ut som en latterkule fra hu trivelige røykesnuppa fra NRK-serien Sofa.
Men men, det er vel bare sånn det går når en leke dør …
Ingenting varer evig.
/ R.I.P, du skumle okse
* Følg Pappahjerte på Facebook *