Noen morgener er ment for god tid. Ikke av typen kosetid altså, men tid til å våkne. Øynene er som limt sammen og kroppen knirker stygt i alle ledd. I går var en sånn morgen. Da hjelper det å ha en liten plutt ladet med gullkorn.
Vi sitter i sofaen, bare plutten og jeg. Han mumser på en brødskive og suser rundt med sitt. Selv sitter jeg tilbakelent i sofaen og prøver å våkne. Jeg fisker frem mobilen, suser innom youtube og sjekker ut en ny spillvideo der man skal bygge katapulter som senere brukes til å ødelegge festninger. Den svenske spillkommentatoren i videoen hopper og jubler og skriker. Jeg humrer med.
Plutten følger med, men sier ikke stort.
Så tenker jeg også at det er fint at plutten får se at fattern fortsatt kan være litt ungdommelig. Er ikke bare Dagsrevyen og snømåking her i gården, fattern er fortsatt ungdommelig.
Etter rundt et halv minutt titter han opp fra skjermen. Han har gjort sine vurderinger og dommen er klar. Jeg venter spent mens han tenker seg om:
– Ikke den, pappa. Bråker så fælt. Mamma sover.
Sukk.
Få ting kan virke så ødeleggende for moralen en trøtt mandags morgen som å innse at man er barnsligere enn en 2-åring 😉
/ God tirsdag i hvert fall
* Følg Pappahjerte på Facebook *