Snørrfiller og basilusker

*Gjesteinnlegg av Christina Mammahjerte*

Som nevnt før, så har vi gjort det enkelt her i huset etter at Fersken kom til verden. Peter og jeg har ansvaret for et barn hver, og dette gjør det veldig praktisk på nattestid (i hvert fall for far i huset) siden Fersken og jeg ligger på eget rom. På den måten unngår vi å vekke gutta i huset når vi skal skifte bleie eller ta oss ei litta påtår.

I starten var jeg litt oppgitt og slang kanskje et lite banneord mot den lukkede soveromsdøra til Peter når klokka var halv tre midt på svarteste natta og Fersken og jeg fortsatt var våkne.. Men det fine med denne ordningen er at Fersken og jeg kan ligge lenge om morgenen, mens Plutten og Peter gjør seg klare for barnehagen. I tillegg får jeg masse kred fra Peter, som er veldig takknemlig for at jeg gjør jobben om natta. Kred er bra. Veldig bra.

Dette opplegget gikk knirkefritt helt til Plutten rett før nyttår dro på seg en stygg forkjølelse, og hostet seg våken på nattestid. Da måtte papsen skride til verket, og mangelen på søvn ble snart et faktum. Den fjerde natta hadde Plutten i tillegg klart å smitte sin stakkars far, så det var et hostekor av dimensjoner samtidig som snørrfillene fløt i alle rom.

 

Vi holdt Plutten hjemme fra barnehagen et par dager selv om han egentlig var på beina igjen, det eneste som hang igjen var en snørrete nese – hvilket jeg mistenker er en kronisk tilstand gjennom hele året hos barnehagebarn.. Formen ellers var tipp topp, noe fotballsparking innendørs og hoppekonkurranse i sofaen ofte er fine indikatorer på.

Men siden disse forkjølelsesvirusene har en tendens til å variere i intensitet fra dag til dag, spør jeg alltid om det samme hver morgen:

Hvordan har morgenen gått da, gikk det greit å levere i barnehagen i dag?”


Jeg kom ned trappen med Fersken i armene rundt klokka 10 i morges, og Peter var godt i gang på sitt hjemmekontor. Med nesespray og snørrpapir innen rekkevidde så klart.

Ååh, nei, jeg trodde ikke det skulle gå i dag asså“, svarte Peter oppgitt.

Hva skjedde?“, spurte jeg bekymret, “Hadde han blitt verre i løpet av natta?

Ja, det var helt krise da alarmen ringte i morges. Helt krise.

Åneeei! Ikke syk igjen?! Fortell da, hva skjedde?

Nei, da jeg lå i senga, så tenkte jeg først at han fikk bli hjemme i dag. Det kom bare ikke til å gå. No way lissom, det bare …

Oi, var dere oppe i natt? Har han blitt sykere i løpet av natta?“, avbrøt jeg.

Nei, sykere … Det tror jeg ikke.

Klaget han over vondt i øret igjen? Kanskje han har ørebetennelse?

Nei.. Øret? Nei.. Ikke som jeg fikk med meg..

Eh okei?

Nei altså, jeg sovna igjen da jeg hadde skrudd av alarmen. Jeg var helt ødelagt lissom. Hadde seriøst ikke sjans i havet til å komme meg opp av senga, og..

Men hvordan gikk det med Gustav?! Burde han blitt hjemme fra barnehagen i dag da, eller?

Hæ? Neida.. Jeg har blitt så mye verre av forkjølelsen bare. Helt skutt. Som sagt, jeg tenkte at det ikke kom til å bli noe barnehage i dag heller. Men så var han så i farta i morges at jeg fant ut at jeg bare fikk kjøre ham likevel. Selv om jeg var altfor dårlig og sikkert burde holdt senga.

 

 

Det er ikke lett å bli tobarnspappa, i hvert fall ikke når det er sykdom i hus. Nå krysser både Plutten og jeg fingrene for at far blir frisk i en fei, og at det i hvert fall ikke er “Man Flu” han lider av.. Da tror jeg denne bloggen går en dyster tid i møte. For når pappa er (små)syk, ja da settes hele verden på pause 😉

 

/ god bedring

* Følg Mamma- og Pappahjerte på Facebook *

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg