Øynene knirker opp. Lyden av en sur ringeklokke kommer farende fra langt bak i hjernen et sted. Først som en alarm i en fjern drøm, deretter som en kjip påminnelse om at en ny dag truer så altfor tidlig. Øynene er som limt og ryggen knirker motvillig når jeg ruller meg over på siden for å slå av den masete mobilalarmen.

Jeg tusler ut på badet med lutet rygg og bustete hår. Drar på meg en joggebukse, en myk genser og lodne tøfler. Ikke klar for å starte dagen enda. Skrur ikke på lysene i taket.

Så tasser jeg ned på kjøkkenet og skrur på kaffemaskinen. Den hoster og harker, gjør sine oppvarmingsøvelser og fyrer av sted. Ikke lenge etter står koppen der. Full av leskende glede og fristende. Plystrer flørtende på meg. Jeg lar meg forføre, samtidig som jeg snapper til meg en godbit som ligger gjenglemt og ensom på kjøkkenbenken.

Så deiser jeg ned på en kjøkkenstol og fyrer opp macen. Med en forsiktig hånd og et trent øye senker jeg pepperkaken ned i kaffen. Jeg lar den hvile et øyeblikk for å slurpe til seg så mye kaffe som mulig uten å brekke. Så drar jeg den opp i siste liten og klasker den rett i munnen. Så nyter jeg. Sprø, myk, varm, kald, søt, sterk og fortryllende.

Da først kan dagen starte.

/ 9 dager igjen til jul

* Følg Pappahjerte på Facebook *