Mens vi venter på Fersken blar vi i gamle bilder og ser tilbake på kvelden da lille plutten kom til verden.
Det føles som i går at plutten lå i plastboksen på sykehuset og tok seg en cowboystrekk etter en lang og slitsom fødsel. Ved siden av satt en livredd pappa og forsto nøyaktig ingenting. Så utrolig mye har skjedd siden da og nå skal plutten bli storebror. Det er faktisk helt vilt. Den lille bebisen vår har blitt en stor gutt som kan sette sammen ord til setninger, låse opp dører og ringe mormor akkurat når han vil.
Det rareste er kanskje å tenke på at det bare er to og et halvt år siden han kom til verden. Hva gjorde vi egentig før plutten? Hvor gjorde vi av all tiden som ble til overs og hvem var vi egentlig? Før var jeg først og fremst meg selv, dernest alt annet. Nå er jeg først og fremst pappa, dernest alt annet. Det er rart hvordan ting kan forandre seg.
Og snart er det på´an igjen. Vi har ingen anelse om hva vi kan forvente oss, men vi gleder oss veldig. Hvert eneste sekund. Så mens vi venter på Ferskens ankomst tenkte jeg å ta dere med tilbake til Ullevål sykehus en sen og iskald februarkveld i 2012 for å gjenoppleve at par minneverdige øyeblikk fra natten da lille pluttis kom til verden.
Utmattet og grønn <3
To og et halvt år, jøss og nøfyse som tiden flyr. Og snart er det dags igjen. Hva kan vi forvente oss denne gangen? Selv om Mammahjerte naturligvis gruer seg litt til turen til fødestua, så er det også så uendelig mye mer å glede seg til.
Kom så, lille fersken, vi gleder oss så veldig til å møte deg 
* Følg Pappahjerte på Facebook *
