En av de tingene som kanskje best viser hvordan ting forandrer seg når man får barn er hvordan en filmkveld utarter seg.

FØR

Fredag kveld:

– Heey, skal vi poppe litt popcorn, se en film og kose litt i armkroken?

– Jaaa! Det blir topp.

 Just the two of us <3

2 timer senere:

– For en knallbra film! Men du.. Vi skal ikke bare legge oss litt.. eh.. tidlig i kveld, da..?

– Jo!

– Æ ælska dæ og de kvite tennærn dine.
– Æ ælska dæ åsså. Og tennærn. Gud kor perfekt vi e i lag.

NÅ

Fredag kveld:

– “Wolf of Wall Street” har jeg hørt at skal være bra. Tenk, endelig skal vi få sett en film! Det var lenge siden sist det, vi har vel ikke sett en film siden.. tja.. må ha vært i fjor en gang?

– Ja, men samme det, sett den på da, jeg er egentlig ganske trøtt allerede.

 

15 minutter senere:

– Wow, denne filmen er jo skikkelig kul!

– Ja, helt enig, filmkveld var en god idé!

 

4 minutter senere:

– Aah, så det var han som k- Øøy, sover du?

– Hm?! Hva nei jeg.. du, jeg er bare så sliten. Det har liksom vært ett kjør i hele dag og dessuten sto plutten opp en time tidligere enn vanlig og du så jo selv hvor lett det var å få i ham mat. Kan vi ikke se videre i morgen da?

– Hrmf.. Okei da.

Dette bildet er hentet fra forrige svangerskap.
Det var sist jeg fikk knipset et bilde av en våken pus i sofakroken.
Det sier vel sitt.

 

Lørdag kveld:

– Okeeei, da sover plutten og vi kjører i gang filmen der vi stoppet i går.

– Bra. Men du.. Det her har ikke jeg sett før?

– Jo, det der er jo han fyren han akkurat møtte på kafeen.

– Hmm, han har ikke jeg sett før i hvert fall.

– Kødder du? Bah, da har du jo slumret gjennom de siste fem minuttene fra i går da. Okei, vi spoler tilbake litt da.

– Sånn ja. Bra. Nå blir det filmkveld, dette blir kos.

 

30 minutter senere:

– Duuu..?

– Ja, hva er det? Er ikke denne filmen helt latterlig fet?!

– Jo jeg bare sliter litt med å få med meg handlingen. Altså, hvem er hun der egentlig?

– Nei, hun er jo bare.. Hei vent, du sover du?

– Nei, absolutt ikke, jeg bare.. Dagen har vært så utrolig lang og jeg er bare så sykt sliten. Tenk så deilig å få en skikkelig lang natts søvn da. Så begynte jeg å tenke på alt vi skulle ha ryddet i boden og da føles det så feil å ligge her og se på film liksom. Så ble jeg liggende og tenke på det, så da falt jeg ut litt. Men jeg tror kanskje det er fordi jeg er veldig sliten bare. Unnskyld.

– Nei nei, for all del. For å være helt ærlig.. Det begynte å glippe litt for meg også. Vi ser resten i morgen.

Vanskelig å følge med når man føler seg sånn..

 

Søndag kveld:

– Film?

– Ikke i kveld Peter, jeg må få stekt knekkebrød før vi legger oss og du burde spurt for en time siden.

– Jammen, da måtte jeg jo blogge.

– Ja jeg vet, men nå er det for sent altså. Vi kan sikkert se fem minutter, men jeg kan ikke love at jeg klarer å holde meg våken.

– Men d.. Okei da. Men da MÅ vi se den ferdig i morgen eller så glemmer vi jo hele handlingen. Og nå som vi er midt i den spennende delen også!

– Åh? Jeg husker ikke helt hva som skjer i filmen akkurat nå. Var de i Italia nå?

– Nei de har jo akkurat.. Eller.. Nei, jeg husker ikke helt selv.

 

Mandag kveld:

– Film?

– Sorry, jeg må jogge en tur og så må jeg legge meg tidlig.

Ikke i kveld kjære. Må komme på en bra bildetekst på Insta.

 

Tirsdag kveld:

– Film?

– Nå? Herregud, da skulle vi begynt for to timer siden. Nå må jeg bare legge meg før jeg sovner rett på kjøkkenflisene.

 

Onsdag kveld:

– Film?

– Nei, jeg orker ikke i kveld.

– Ikke jeg heller.

 

Torsdag kveld:

– Film?

– Kan vi ikke heller prøve å legge oss tidlig i kveld?

– Okei da.

– Fint.

– Men du.. med “legge oss tidlig”… du mener vel ikke?

– Peter!

– Sorry.

 

Fredag kveld:

– Film?

– Yes! I kveld skal det skje.

– Vi har faktisk bare 50 minutter igjen.

 

50 minutter senere:

– Yes, vi klarte det! Filmen er ferdig! Den var jo knallbra. Selv om vi måtte se den over tre kvelder i løpet av en hel uke føler jeg ikke at det ødela noe faktisk.

– Ikke jeg heller. Men du?

– Mja..?

– Jeg skjønte ikke helt den greia med pennen jeg. Tror du det var viktig?

– Æh, hvem vet. Amerikanske filmer har jo alltid sånne åpne slutter som liksom skal forvirre litt.

– Jo men.. sa ikke du at filmen var basert på en sann historie?

– Jo søren. Men tror du ikke de lagde slutten sånn for å forvirre seerne?

– Jeg vet ikke helt. For å være helt ærlig.. Jeg skjønte ikke slutten helt jeg.

– Ok da, ikke jeg heller.

– Samme for meg, jeg er trøtt som en dritt, kan vi ikke bare legge oss?

– Jo, la oss gjøre det. Men eh.. du?

– Ja?

– Nei altså… Det er jo freddan da… Vi skulle ikke kanskje..?

– Peter!

– Sorry.

/ lik hvis dette høres kjent ut 😉

* Følg Pappahjerte på Facebook *