Jeg anklager ofte min kjære for å være hysterisk når det kommer til vasking og rengjøring. Ja da, det er fint når det lukter sitron i alle kriker og kroker, men det får da være måte på?
Før vi ble sammen kunne jeg fint la det gå uker mellom hver gang jeg vurderte å gå en runde med støvsugeren eller finne frem vaskebøtta. Det er ingen hemmelighet at husarbeid ikke ligger mange menns hjerter nærmest og jeg er en av disse. Sant å si så tror jeg kanskje aldri at jeg har vasket et vindu i hele mitt liv, med unntak av rengjøring i forbindelse med salg av hus/leilighet.
Situasjonen blir selvfølgelig en litt annen når man både har hund og barn i hus. Jeg sverger på at den hunden arrangerer hjemme-alene-fester når vi andre er borte, for det er rett og slett ikke mulig at én hund kan røyte så mye. Når jeg har gått over hele huset med støvsugeren forventer jeg både en medalje, stjerne i taket og at gulvene selvfølgelig holder seg plettfri i minst to-tre uker. Men nei da, dagen etter begynner hårene hans å danne nye konstellasjoner og rotte seg sammen på kjøkkenflisene. Hvordan er det mulig?!
Så er det han lille plutten da. At det ikke skal være mulig å holde yoghurten i begeret, plastelinaen på bordet og grøten ute av håret. Jeg løfter jo selvfølgelig ikke en finger for at han ikke skal få rote litt, men en viss ansvarsfølelse hadde jeg håpet at han kunne bringe til bordet snart. Han er en kløpper på å rydde, det skal han ha, men hva er greia med å kladde til vinduene hele tiden? Selv jeg som hater å vaske vinduer, innser selv jeg at tiden er moden når en liten pjokk har gått bananas med plastelinaen og sluttresultatet ser slik ut:
På tide å vaske, sier du? Sikker..?
Men men, det er vel bare prisen for popen. Hunden røyter, plutten kladder, mamma fortviler og pappa betaler Men jeg skal ikke klage: Heller en liten pjokk som kladder ned vinduene, enn ingen liten pjokk som kladder ned vinduene.
OBS: Dette betyr ikke at jeg gir mitt ord på at jeg kommer til å vaske vinduene med det første, jeg bare anerkjenner at det må gjøres. Ofte er det nettopp dette som er problemet, at jeg ikke ser tingene som må gjøres. Derfor vil jeg jeg bare anerkjenne at i dette tilfellet så ser jeg faktisk at vinduene er snuskete. Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å hoppe rett på løsningen. Jeg kan absolutt gjøre det altså, jeg bare… eh, tråkket over noe skikkelig her i går.
/ God helg, folkens
man lærer litt av hvert når man får barn. Som hvor innmarisk stanhaftig banan kan være på gulvbelegg.
Siden barn nr to kan arve både vogn og seng skal her investeres i : vaskerobot (og fjerne dørstokker så den kan vaske både kjøkken og stue). Jupp. En maskin som skal gjøre det jeg hater mest i verden: gnukke bananflekker og tørke opp MME pulver. Ikke sikkert det er noe for dere da vaskerobotene ikke vasker vinduer.
Jeg er så forbanna lei av all sølingen på 2 åringen. Hu velter kopp og yoghurt hver eneste dag!! Jeg hater vasking og rydding og ser sjelden når det bør gjøres.. Dritt! 😉
Utrolig hva man tåler når man har sånne søte små! De gjør det jo ikke med vilje! 🙂 Vasking og rydding er ikke det viktigste om dagen. God helg! 🙂
haha,nå synes jeg du virkelig bør vaske de vinduene altså :)) jif vinduspray og microfiber tue eller en nal. come on! jeg utfordrer deg! klarer du det? :)) ettersom du ser det og skriver om det bør du vaske ren vinduene, tenk deg hvor glad samboeren din blir? så slipper hun den jobben :))
Jeg kan så absolutt skive under på at det ikke ligger i en manns natur det der med rengjøring… Kom hjem i dag til en smørblid samboer på 22 år som var strålende fornøyd med å ha støvsuget og tørket støv i leiligheten. Jøss tenkte jeg, dette er nesten for godt til å være sant! Og det viste det seg å være…
Kjæresten melder: “Men du Andrea, burde vi ikke gå til innkjøp av en støvklut snart?” Meg: “Hva mener du? Vi har da flere støvkluter! Hva har du tørket støv med?!” Han: “Øh, kjøkkenkluten vel, hva ellers?” Akkurat. Den kjøkkenkluten vi har hatt i kanskje ett år, som aldri har blitt vasket… Har store planer om å arrangere vaskekurs i nærmeste fremtid
Andrea: Hahaha! 😀 Det der hørtes fryktelig kjent ut. Jeg tok en gang oppvasken med den gamle vaskekosten, den som nå ble brukt til diverse grisejobber rundt om i huset. Det ble ikke spesielt populært kan jeg si 😉
Menn altså… du må jo bare elske oss 😛
inger: Usj, jeg er jo en sucker for utfordringer, men vaske vinduer?… bah, jeg skal vurdere det. Altså, virkelig vurdere. men mulig jeg pådrar meg en alvorlig strekk i skulderen innen da 😛
Anette: Haha, tenker det føltes godt å få det ut. Alltid fint å få ut frustrasjoner i klartekst 😀
/God helg!
Cecilie Wian: Haha, ja banan er en jævel. Men ikke like umulig som avocado. Hvis du ikke vasker opp ting som har vært i kontakt med avocado etter 2 sekunder, kan du like gjerne bare kaste det 😀
Søren! Nå minna du meg på at jeg må vaske vinduene… Men er det egentlig noen vits nå mens lufta ute er mørketjukk av pollen, eller kan jeg vente litt? Sånn til pollensesongen er over… i august en gang…?
De sier det er trøst i felles (ev. verre) skjebne 🙂
Se for deg følgende scenario: du har rundvasket huset, til og med vinduene – innvendig OG utvendig. Du er meget ffornøyd med deg selv og dausliten. Du må en snartur på butikken, mannen sitter på kontoret med åpen dør og skal passe ungene. På tur ut døra ser du at vaskebøtta (full av skittent vaskevann) står igjen. Akkurat nå gidder du bare ikke ta turen om vasken for å tømme den, så du kjapper deg å smette den utenfor altandøra uten at ungene merker det.
Tjue minutter senere kommer du hjem fra butikken og blir møtt av gledesstrålende unger som kan fortelle at de har vasket vinduene. Du krysser fingrene for at dette er en ny lek, men de våte klærne taler sitt eget språk – de store vinduene på verandasiden som du brukte en dryg time på å få rene, har fått seg en ny omgang, med restvannet etter gulvvasken. Skitvannet har laget renner på utsiden og skjoldene er tettere enn banneordene du forgjeves prøver å holde inne….
Da fikk jeg strekk i både skuldre og knær, mens mannen fikk marsjordre – ut av kontoret og rett i vindusvasken! .
Irene: Her velger jeg å lene meg på de kloke ordene til den ærverdige Øystein Sunde:
Snø, måke snø, må’kke måke snø, snø, må’kke finne på å måke snø. For den smelter av seg sjæl når våren kommer.
😀