* Gjesteinnlegg skrevet av plutten *
Ah, herlige legoklosser, som vi skal kose oss i dag! Jeg vet ikke hva det er med dere som jeg liker så godt, men det er bare noe helt magisk over å klikke dere på plass sammen og skubbe dere over ende igjen. Når jeg tenker over det, hva skjedde med pappa egentlig? Legoklossene ligger jo bare utover gulvet, skulle ikke vi lage tårn? PAPPAAAA!!
– Hva er det plutten? Pappa skulle bare raskt inn på kjøkkenet og svare på en melding og… ja, hvorfor sier jeg det til deg egentlig, det sier jo ikke deg noe, hehe.
Joda pappa, jeg forstår. Du tror du skal få tid til å gjøre andre ting enn å henge ut med meg du? Hah! Gjør deg klar til å bygge legotårn på legotårn hele den neste timen, mister.
– Sånn, det var alle klossene det! Se så fine tårnet! Går nesten helt opp til taket. Men nå må vi la tårnet stå litt, ikke sant?
Joda pappa, det er greit. Jeg er imponert og tårnet ditt rager høyt, det skal du ha. Men hvor stødig er det egentlig..? Ville jo vært synd hvis… Angriiiiip!
– Plutten, neeeeeei!
Så var det tid for middag igjen. Mon tro hva vi får servert i dag? Selv om pappa er fornøyelig naiv når det kommer til legotårn, så er han ganske flink på kjøkkenet. I hvert fall i dag, for det lukter jo faktisk helt nydelig her. Hva kan det være? Men vent, det er jo mamma som står bak grytene? Aha, så det er du som lager mat ja. Det forklarer litt. Da gleder jeg meg i hvert fall.
– Ok pluttemannen, skal du smake. Nyyydelig laks med kokosmelk og masse snask. Nam nam!
Nei nei nei, vent nå litt. Laks? Jeg hadde jo lyst på grillpølse med ketchup! Pappa, kan jeg få grillpølse?
– Smak da plutten, det er kjeeempegodt. Mmmmm, nammenam!
Du, jeg vil ha grillpølse sa jeg.
– Hmm, så godt. Nam nam!
Øy, ikke snakk til meg som om jeg er en baby! Jeg er faktisk 2 år nå og jeg. Vil. Ha. Grillpølse!
– Du pus..? Han nekter å spise, hva gjør vi a?
– Da kan han vel bare få sitte der da.
– Ja, men vi har jo prøvd det et par ganger nå og det funker jo faktisk ikke. Har vi noe annet eller?
– Ja, vi har jo faktisk litt grønnsakslasagne igjen. Perfekt, det elsker han jo!
Hei hei hei, vent nå litt, grønnsakslasagne? Hva skjer nå? Jeg sa jo grillpølse, forstår dere ikke norsk eller? Grrrrrillpølse!
– Smake da, kjempegod lasagne akkurat sånn du elsker lille pluttis!
Men for fasan da… La oss ta dette en siste gang: Jeg har ikke lyst på grønnsakslasagne eller laks. Ja vel, så er det kanskje noe av det beste jeg vet, men akkurat i dag vil jeg ha grillpølse og sånn er det bare. Kan vi ikke bare droppe alt maset og gå rett for pølsa da?
– Uff… Han vil jo ikke ha dette heller. Hva gjør vi a? Vi kan jo bare la ham gå sulten frem til kveldsgrøten, men det er liksom ikke så mye næring i det heller da?
Ok, jeg får vel rette litt på stemmebåndene og si det i klartekst da, siden dere helt innlysende ikke tar hintene.
– Pø-se?
Se der ja, det gjorde susen. Nå sitter de og ser på hverandre og lurer. Kom igjen nå folkens, la oss bare få på en grillpølse her og bli ferdig med dette allerede.
– Haha, sa han pølse?
– Tnååååh, så utrolig søtt! Han sa pølse han! Vil du ha pølse, plutten?
Ja, takk.
– Men Peter, han kan ikke spise grillpølser til middag. Nå har vi laget en sunn og god middag, så kan han faktisk spise med oss.
Nei mamma, ikke vær vanskelig nå da, kan du ikke bare høre på pappa for én gangs skyld?
– Ja jeg vet det og i teorien så er jeg enig med deg, men hallo… gutten vil ha grillpølse. Vi kan sitte her resten av kvelden og se på en laksebit som ikke spiser seg selv eller vi kan bare fyre opp stekepanna og ha en mett plutt om typ 4 minutter. Jeg vet det er dårlig stil, men jeg tror virkelig ikke at han blir en manipulerende fascist bare han får viljen sin denne ene gangen.
– Men Peter, vi kan ikke la ham bestemme, det vet du også.
– Joda, men jeg tenkte bare at pølse tross alt er bedre enn ingenting. Bare denne ene gangen..?
– Ja… okei, så får det være greit da. Men da blir det ekstra mye avocado i grøten i kveld! Grillpølse til middag… har du hørt på maken? Godt ikke barnevernet ser oss nå.
Jaddaaaaa!! Endelig snakker vi samme språk her. Fattern, jeg noterer meg plusspoeng i boka på deg i dag. Bra jobba!
– Hva gjør vi med laksen da?
– Sett den i kjøleskapet, så kan han spise den til frokost i morgen.
Hva sa? Laks til frokost i morgen? Jeg trukke det. Det står en kurv med jordbær i kjøleskapet med mitt navn på og den har jeg tenkt til å nyte sammen med en episode Blekkulf til frokost. Den laksen kan dere bare ta selv. Ellers blir det et helvete. Hvis dere holder igjen jordbærkurven og kommer rekende med den sure laksen der i morgen, så kan jeg ikke love hva som kommer til å skje med telefonen til pappa. Kanskje den plutselig blir utsatt for en aldri så liten “ulykke”. Det ville jo vært synd.
Men det er først i morgen. Nå er jeg klar for et bad. Her, ta denne grillpølsen, den kjeder meg. Hans majestet er klar for et bad. PAPPAAA, BAD! SKUM!
-Tnåååh, vil lille pluttemann bade litt kanskje?
Sånn ja, flink pappa.
/ lik hvis du også har en søt, men målbevisst diktator i huset
Les også:
– En helt vanlig morgen
* Følg Plutten og hans undersåtter (foreldre) på Facebook *
Aaaaaahahaha!! Herlig Plutten, jeg dauer 😀
Er bare så digg med alle dine fortellinger om plutten.
Du setter de små grå i gang i mitt hode og jeg tar meg i å tenke på små hverdagsting fra mine to barn var små. Jeg var hjemmeværende i 10år. Angrer ikke en dag på at jeg ofret karrieren for å få nyte deres utvikling. Jepp jeg blir nok minstepensjon når den tiden kommer om mange år, men det var det hvert.
Det er jo som å høre fra kjøkkenet her 😀 I dag prøvde jeg meg med biffgryte og endte opp med kyllingpølse…forsåvidt aller første gang minimannen fikk smake pølse…og det slo selvfølgelig ann…biffgryte derimot…den passa best i håret og på genseren den….ja og i magen til bikkja , ifølge minimannen, som stort sett bare kan å si mamma og pappa…og å rope på bikkja hver gang han får servert noe han ikke vil ha 😛
Morsomt, husker mange legorasetårn episoder og mat… ønsker er jo ikke noe de slutter med selv om de blir eldre, så det må vi bare venne oss til (hi Hi)
Som i dag da min 15 åring ringte fra skolen. Mamma! jeg har ikke lunsj og ikke penger. Jeg; ok hvorfor laget du ikke matpakke med. Rebecca; jeg liker ikke noe brød. Jeg; nå er jeg lei av det der, det må da være noe brød, knekkebrød du liker. Rebecca; NEI. Jeg; da kunne du tatt med en banan og et eple. Rebecca; Ja ja, jeg får gå sulten da… Og her snakker jeg om min datter som gikk i skjørt i 3 år fra hun var 3-5 for hun hatet bukser. Etter 4 måneders kamp tenkte jeg. Vi må da ha viktigere ting å diskutere og jeg kastet alle buksene hennes og lot henne gå i skjørt i hele barnehagetiden…
Jepp, tror foreldre flest føler seg overkreative på kjøkkenet. Det er jo ofte de enkleste godsakene barna mine insisterer på. Favorittmiddagen er for tiden nudler! Det er da jeg også tar meg selv i å tenke det der du sa om barnevernet. Det blir helst når pappa ikke er hjemme, for hos oss er det mannen som er den fornuftige. Kos deg med kampen, du;)
Så utrolig morsomt og bra skrevet 🙂 Det enkle er ofte det beste!
Ah, herlig! Fint å lese noen morsomme blogginnlegg imellom eksamenslesinga.
Ha en fin tirsdag videre! 😀
Så herlig! Elsker historiene fra plutten. Ser det så for meg!:) Her i huset har jeg til tider en diktator med lang hale, store ører, fire bein og de mest fantastiske brune øynene som bare lyser av forventing når det er noe hun vil ha eller må..
Ah… Hva er det med unger og pølse?! Det er ærlig snakka den verste maten jeg får servert, og da måtte det jo bare bli eldstemanns favoritt – helst kald… Heldigvis også glad i grønnsaker, men da skal de gjerne være rå og ikke kuttet i biter eller skrellet. Det er vel bare å innse at menyen i ti år framover blir pasta, pølse, grøt, pannekaker og pizza, med rå, uskrella grønnsaker og en kurv jordbær i ny og ne 😉
Pølsefest er ofte godt for små mager:) Syns selv det kan være godt med en pølse i lompe med masse stæsj på i blandt. Helt kurant middag! Her er det grandis som er slageren. Litja kan spise nesten en hel grandis alene! Men om jeg serverer deilig, hjemmelaget pizza så kan det være nok med en halv bit. Ingenting slår grandis! (Selv om a mor kan komme på ett par 1000 ting som er hakket bedre)
Julie: Haha, endelig noen som tør innrømme at de spiser grandis! 🙂 Det finnes ikke mange av ditt kaliber, Julie 😀