Jeg står på kjøkkenet og vasker opp, ser på snøstormen utenfor. Av en eller annen merkelig grunn så kunne jeg faktisk tenke meg å jogge i dag. Men hvorfor? Kong vinter er i harnisk og bryter håndbak med vindgudene. Det er såpass ugjestmildt og usannsynlig å skulle jogge nå at det… nesten kan anses som en utfordring?
Bring it!
uten å ta et skamløst skrytebilde #snøfie
En ting du skal vite om jogging, er at det er helt utrolig kjedelig. “De første syv gangene er pyton”, har fattern alltid sagt. Og han har rett. Det er blodsmak i munnen, betong i beina, rytme som en kjepp og underholdningsverdi som en tørr potet. Det er hode mot kropp, mann mot natur og nasjonalromantikkens begravelse. Men det blir bedre. Det er meningen at du skal hate det de første gangene.
Hvis du bare klarer å karre deg gjennom de første rundene. Hvis du klarer å overgå en kropp som verker, et hode som skriker etter sofaen og en mage som spiller triste jazzlåter om potetgull. Da blir det bedre. Og før du vet ordet av det, så elsker du det. Plutselig er du ute og løper i snøstormen og gir tommel opp til vilt ukjent forbipasserende på gaten.
Men så kommer man hjem igjen. Kald, blåfrossen, svett og uggen. Hele kroppen kollapser inn døra og man hiver etter pusten som en trekkhund.
Etter å ligget som et slakt på kjøkkengulvet begynner jeg den lange ferden opp trappa mot dusjen. Må. Tine. Kroppen. “Kan du stikke hodet innom plutten”? roper frøkna fra stua. Så venter kunststykket å liste seg på kattepoter inn til plutten for å sjekke ståa uten å vekke ham. Jeg hopper listig rundt på parketten for å unngå de knirkete partiene og føler meg frem som en tyv i natten. Jeg prøver å holde munn og nese lukket, men er fortsatt andpusten og det føles som å drukne.
Jeg nærmer meg senga, men jeg verken ser eller hører noe. Jeg knirker meg et hakk nærmere, bare så jeg akkurat ser over ripa på sprinkelsenga og der ligger han. Den lille kroppen ligger med rumpa i været og sover uten en eneste bekymring i verden. Det lille ansiktet er fylt med ro og han har ingen bekymring i verden der han fredfullt ligger og smatter på sin smokk.
Og så kommer lyden jeg har ventet på, den mest fantastiske lyden som finnes.
Hush
Det er en lyd så rolig og fredfull, så betryggende og varmende.
Hush
Den lille lyden fra den lille kaninnesa som forteller meg at alt er bra. Det er ikke rare lyden egentlig, bare et lite hush, men likevel så er den alt som betyr noe.
/ lik hvis du liker
En av de aller, aller beste lydene i verden ♡
Og for en herlig sovestil 😉
Det beste med bloggen din er at du evner å skrive så BRA om de “små” tingene. De små tingene som samtidig betyr så uendelig mye. Takk for det!
Det tok meg noen uker før jeg begynte å like joggingen. Men så plutselig jogget jeg en HEL kilometer uten å stoppe. Og så klarte jeg TO og så var det plutselig litt gøy likevel. Og et år senere fullførte jeg et halvmaraton. Så det er bare å fortsette joggingen 😉
Og du? For en utrolig deilig unge, husker min eldste også pleide å ligge sånn. Man blir jo maks forelsket helt på ny der de ligger og sover så deilig.
Jeg jogget og i dag. 🙂 Og ble møtt av en solstråle av en ettåring som kastet seg om halsen t mamma, uaffisert av den svette eimen han ble møtt med…. Deilig å ha jogga. Hater det fortsatt men…. Kristin
Så utrulig hærli 😀
Liggestillinga e velkjent å alltid like fasineranes 🙂 har prøvd å ligge sån sjøl etter å ha studernt vårres sovanes sønn, men de små har nok litt mer smidie kroppa.. :p
søtingen!
I dag var det en iskald joggetur som gjorde susen for det kjipe januarhumøret mitt og…ingen små nurk som ventet hjemme, men en melding fra kjæresten via Endomondo som sa at middagen er klar om 15 min. #hverdagsgleder Super blogg btw
Mine små har også adoptert den sovestilen.. er bare magisk. Er imponert over at du jogger i været som er nå.. Creeds til deg.. 😉 Du minner oss på å ta vare på de små nydelige øyeblikkene i en hektisk hverdag. Takk for at dere deler av livet deres. 🙂 Bloggen er en stor kilde til inspirasjon og glede.. 🙂
Hehe så bra! Fantastisk bra beskrivelse og ordlegging av teksten. Noen som har fulgt med i norsk timen hvertfall og fortsatt med det 🙂 Skriver som en forfatter 🙂 Veldig bra! Veldig morsom måte å skrive på og gøy å lese for oss andre 🙂 Nydelige lille plutten 🙂
Den gutten deres er bare helt til å spise opp. Du har en veldig tydelig og beskrivende måte å formidle de enkleste, søteste ting, eg jeg fryder meg. Gleder meg til neste, og neste og….
Verdens beste premie fra verdens beste arbeidsgiver!
Ta gjerne en titt på min fremstilling av mammalivet på
http://jannorama.wordpress.com
Heei! 🙂
Ville bare si at jeg er fast leser av bloggen din, og jeg ble skikkelig sjokkert i dag! Kom nemlig over en blogger som er litt mindre kjent, og hun er virkelig prikk lik deg! Dere kunne vært søstre :O Jeg legger ved linken i url-feltet hvis du vil se din tvillingsjel haha 🙂
Tina: Tihi, ja helt ulogisk, men kjempesøt 😀
Stefan: Tusen takk for det, Stefan! 🙂 Utrolig hyggelig å høre 🙂 🙂
/High five! (Selv om Norge akkurat tapte mot Spania)
Melissa Spania: Hihi, ja det er helt herlig å stå og se på et sovende nurk 🙂
Jogging er gøy hvis man først kommer over bøygen. Startet også i det små, men i fjor løp jeg intet mindre enn to helmaraton. Vel, det første måtte jeg gå, for hadde bestemt meg for å ikke innta noe søtt/sukker i det hele tatt, så glykogenlagrene var helt kaputt etter 3 mil. Men fullførte Oslo Maraton på under 4 timer, så da var det greit igjen 😉 🙂
Men dæven, kroppen forfaller når man tar en aldri så liten 5-måneders pause du 😉
Anonym: Daaaa, så herlig! Ja jogging er ei bikkje, men så utrolig deilig når man kommer inn i det og så god trim a gitt! Og den klemmen… ubetalelig 🙂
Maren: Haha! Har ikke prøvd å ligge sånn på noen år, men tror jeg skal gi det et forsøk i kveld 😉 😀
[email protected]: Og plutten er ikke så verst han heller *ba dum tss* 😀
Kaja: Ah, det hørtes ikke feil ut! 😀 Har prøvd å gå fra Endomondo til RunKeeper nå, men føler meg ikke helt sikker. Har du prøvd begge og hvilken liker du evt. best?
I dag har jeg nøytralisert joggeturen med snaskemat til håndballkampen, så da blir det vel å sæla på igjen i morgen 😉
Helene: Tusen takk for det, Helene! 🙂 🙂 Følte at været var såpass usannsynlig dårlig at jeg bare måtte prøve lykken 😉
Og hyggelig å høre at hverdagsskildringene settes pris på 🙂 Det betyr jo så uendelig mye for meg, så trivelig å høre at det går hjem hos deg også 🙂
/Haifai!
Linda: Wow, det var komplimentet sitt det! 🙂 Haha, hvis norsklæreren min hadde lest det, ville hun satt krittet i halsen. #klassensklovn. Drømmen er å gi ut bok en dag, så skal ha hyggelige kommentarer som din i bakhodet om jeg en dag kommer i gang med en god bokidé 😀 (har faktisk skrevet en krimbok, men den var ikke noe særlig. Ligger gjemt i skapet)
/High five!
Anne: Tusen takk for det, Anne 🙂 🙂 Ah, så utrolig hyggelig med sånne kommentarer. Blir helt varm og det kommer godt med, for nå må jeg vekke vovsen for å gå kveldstur. Haha, nå skulle du sett´n, her han ligger og snorker mens han strekker seg maks på sofaen. Et skikkelig hundeliv 😛
/Høy fem!
Jannorama: Klart jeg kan! 🙂
Linn Therese: Uhm… kunne vi vært søstre? Jeg tillater meg riktignok å tisse sittende fra tid til annen, men søstre..? Og dessuten har du mye større biceps enn meg 😉
/Høy fem!
Jeg har gått fra Runkeeper til Endomondo og går ikke tilbake til Runkeeper igjen for å si det sånn 😉
Kaja: Done deal, da hopper jeg over jeg også. Hadde Endomondo før og følte litt på savnet sist tur 😀
Bah, rakk så vidt innom bloggen din et kjapt sveip nå og ser at det er en blogg som må besøkes oftere. Rakk ikke lese stort, bare skummet litt, men hummer, dykking, yoga på usannsynlige steder og inngående beskrivelser om New York – what´s there not to love?! I´ll be back 😀
/høy fem!
hahaha snøfie !!
Marlene Nilsen: Hihi, vurderer å sende inn ordet til Patentstyret og markedsføre det som årets ord 2014 😀
Super hyggelig blogg, beundringsverdig, å jogge i detta været. Nydelig sønn, Det morsomme er at du kaller sønnen din plutten, det kaldte jeg min sønn også da han var liten, (mindre enn 3 år). vi bor jo på samme plass, så det er kansje et lokalt Kjæle navn.Ta gjerne en kikk på bloggen min. hilsen monstermora. :o)
Søteste ^^
Det er sjelden jeg i det hele tatt når det stadiet da jogging ikke er forferdelig…. Men bare vent! Jeg gir ikke opp! Bare vent… Til våren kommer ^^
Anonym: Oh yes, bare stå på! It gets better 😀
Gina: Haha, så det er en Larviksgreie? Dæng, det har jeg ikke tenkt over 😀 Så uansett hva mitt neste barn heter, så kommer jeg til å kalle ham/henne plutten. Greit system egentlig, oversiktlig 🙂 Haha
Tror mer det er en tjølling greie, he, he men oversiktelig å greit er det. Bare du ikke får tvillinger :o)
Gina: Haha 🙂 Tjølling altså. Bodd i området et halvt års tid, begynner virkelig å like meg her. #coop4ever
Velkommen. Håper dere har blitt tatt godt i mot her i Tjøllinge, vi er selv innflyttere, Å jeg kjenner flere som sitter med ikke bare udelt posetiv opplevelse, av å flytte til Larvik. Det kan du lese om på bloggen min om å være innflytter. monstermora. ha fortsatt en fin kveld. du skriver knakende bra :o)
:o): Å takk for det ja. Men vi er jo innflyttere som kommer rett til dekket bord, les familie og slekt på alle bauger og kanter 😉 Og klart jeg svinger innom bloggen 😀
/Haifai!
SÅ SØØØØØT!!!
Fikk så gode minner når jeg så bildene dine nå fra mine egne, da de var små og sov AKKURAT sånn – med en sutt i munnen og en i handa og rompa i været. HERLIG!
Takk for kjempefin blogg og lykke til med løpingen!
Julia: Tusen takk for det, Julia 🙂 JA den sovestillinga der er nok til å smelte det kaldeste hjerte <3
Ser ut vinduet og... tjaaa... blir nok ikke noe løping i dag. Game of thrones-vær dette 😉
/Høy fem!
Herlig stil!
Herved ny leser :))
Ida: Ah yeeah, det liker vi! 😀 Varmer opp hendene, så gjør deg klar, for her kommern!
/High five!