Som tidligere skrevet, så skulle pappapermen bli en tid for avslapning og ettertanke. Det skulle bli fokusert kvalitetstid og trilleturer i solen med all tid i verden.

3 uker uti pappapermen innser jeg at jeg har blitt en personlig tjener. Jeg flyr mellom kjøkkenet og lekematta som en strikkball og når minstemann endelig logger av for kvelden, så gjør far det samme. Og dette er med både far og mor i hus! Dette har fått meg til å tenke: Hvordan gjør de det, disse alenemødrene/-fedrene? Hvordan klarer man i det hele tatt å ha flere enn ett barn? Og en annen ting: Jeg har alltid sett ned på “stay at home moms” når jeg ser dette som yrkestittel på amerikanske tv-serier. “Jo da, det er en jobb å være hjemme, men… kom igjen, det er ikke en eeeekte jobb” og tenkt at de foreldre som holder seg hjemme etter de får barn, fremfor å vende tilbake til kontoret som alle andre, burde gå med hodet litt senket. Men så innser man, som så mange ganger før, at litt perspektiv er alt man trenger. Nå synes jeg helt på alvor at folk som tar det yrkesvalget burde tjene det dobbelte av kanelbollespisende, kaffedrikkende toppledere med excel på hjernen og ukjent antall millioner på bok.

Men nok om det. En tur til Larvik har det blitt og da la jeg igjen bloggen hjemme en ukes tid, slik at man får litt kvalitetstid og ikke må sitte og knatre på tastaturet mens man nyter et glass rødt og svigermors svinestek. Hva annet har vi gjort siden sist, sier du? Her, ta et knippe med fargebilder og nyt essensen av et par ukers pappaperm i korte trekk.

Flere av disse bildene finner du også på min Instagram-profil.

Følg @pappahjerte for din dose med visuell herlighet 😉

/high five