Nyttårstale – året som gikk og håp for 2013

Se så, da var et travelt år over og tiden er kommet for å lire av seg en nyttårstale og se tilbake på året som har gått, men kanskje enda viktigere er det å ta farvel med et par fenomener som rett og slett må ryke i det nye året.

2012 – et år i høygir

2012 har vært et meget begivenhetsrikt, spennende, rart, skummelt, skuffende og givende år. La oss ta det skuffende først: Det norske sommerværet. Sånn, da var vi ferdige med den saken. Dette har i sann vært innekattens år, for etter at lille Gustav kom til verden i februar har det blitt mye hjemmetid på mor og far.

Likevel har året gått så fort at jeg føler jeg har vært med på en episode av Lurt av Karlsen. Det kan muligens ha noe med å gjøre at lille Gustav kom til verden i februar. Over natten gikk jeg fra kul kis til villfaren far. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at jeg har lært mer i løpet av det siste året enn jeg har gjort i de foregående 5-6 årene til sammen. Som å skifte bleier. Eller lage barnegrøt på øyemål og huske å sjekke temperaturen for hver skje. Og fantastiske øyeblikk, som den følelsen når man sitter og duller med barnet sitt og plutselig blir truffet av et lite smil som treffer deg rett i hjertet som en rambukk. Jeg har lært at knappe ressurser kan være bedre enn overflod. Fisketurer for eksempel, du verden så mye mer jeg setter pris på de nå enn før, da jeg kunne dra når enn jeg ville. Og om utfordringer, for det er ikke noen dans på roser å bli nybakte foreldre heller. Nok om det, jeg er ikke kommet her for å klisse til dagen din med sukkersøte detaljer om mitt liv heller, så la oss bare konkludere med at 2012 var et helt fantastisk år for meg, men nå har jeg faktisk noen krav, drømmer, ønsker for 2013.

2013 – en fremtidsodyssé

Damer i 30-40-årsalderen: Kan vi få en slutt på at dere kaller hverandre søta, pena, besteste, hjerte hjerte suss suss? Jeg beklager å måtte meddele at dere ikke er 14 lenger og at utløpsdatoen for tenårene har passert. På tide å bytte ut hjertesymbolene med en latterlig stor kopp te og husmorporno.

Klisjéfraser og ord klistret opp på veggene, enten hjemme eller på facebookveggen. Joda, det er hyggelig å gripe dagen, å vite at man er unik og alt det der, men trenger du virkelig å minne deg selv på dette hver eneste dag? Det mister liksom litt av kraften. Dessuten, er det ikke deilig en gang i blant å kunne ligge på sofaen i OnePiece og gnafle ostepop uten å måtte se på en klisjéfrase på veggen som kommanderer deg til å gripe dagen? Ta det med ro, lev med god samvittighet.

Multi-posting i sosiale medier. Instagram, facebook eller twitter – ta et valg. Det er ikke lov å legge ut det samme bildet eller sitatet flere steder. Ja da jeg vet, jeg er selv skyldig i å ha gjort dette flerfoldige ganger, men det skal det altså bli en slutt på nå. Kanskje man kan kalle det et slags nyttårsforsett? Og du, hvis du er kjempefornøyd med Instagram-bildet ditt: Bra jobba! Flink gutt og/eller jente! Ikke legg det ut på facebook også. Bare… nei.

Ord som ikke betyr en dritt. Her kommer et eksempel fra da jeg var på julegaveshopping for noen uker siden. Dialogen utspilte seg i en butikk for herreklær.

Meg: Unnskyld, men du vet ikke hvor jeg finner en bra butikk for dameklær her på senteret?

Kassedame: Tja, hva slags stil har dama di da?

Meg: Hmmm.. ikke altfor jentete, men ikke helt guttete heller, kanskje…

Kassedame: Samme stil som deg liksom? Swag liksom?

Meg: Ja… eller nei. Ja?

Swag? Seriøst? Cut. It. Out.

Og YOLO. Hvis du er så opptatt av at man kun lever én gang (You Only Live Once), så slutt å sitte på facebook og kom deg opp til toppen av Mount Everest eller lignende. Fy skamme seg!

Menn i åletrange partysvenskejeans. Er jeg bitter fordi jeg har bein som en avdanket skøyteløper? Neida, jeg synes bare sånne udelikate pølseskinn er så ekstremt lite swag.

Iphone 5s. Er den annonsert? Nix. Kan jeg bli den første i Norge til å kjøpe den? Du kan få 20 000 kr! Å herregud hva nytt kan de by på? En ny knapp? En ny bakgrunnsfarge? La oss kreve mer som forbrukere. 6000 kr er mye penger for en ny knapp eller andre marginale endringer.

Kondolanseprotokoller. Jo, jeg er enig, det er trist når noen dør. Det betyr ikke at alle kjendiser fra A-Å trenger egen kondolanseprotokoll i alle tabloidaviser. Men hey, hvis du på død og liv (pun intended) MÅ skrive en siste hilsen i en slik protokoll, kan du vennligst gjøre meg den tjenesten å skrive noe artig, fremfor å skrive noe personlig til den som har gått bort? Det er veldig lite sannsynlig at det første man gjør etter at man dør er å gå inn på vg.no.

UGG-støvler. Ja da jo da, kjempemorsomt. Det er stygge støvler som er drittdyre, we get the point. På tide å legge det bak seg og bevege seg videre.

Dommedagsvarsler. Mayaindianere: 0, resten av verden: 1. Hvis du først skal spå dommedag, gjør det skikkelig. Ikke skyld på noen stakkars indianere, men klask på en ondsinnet Gud, Nostradamus og beviselige endringer i naturen.

Svineinfluensa. Er vi der igjen? Nå er ikke jeg noen stor konspirasjonsfantast, men skal vi virkelig gå en ny runde med svineinfluensavaksine fordi den forrige ikke fungerer lenger? I call bullshit. Kan dere ikke heller bare si at dere trenger mer penger til å asfaltere veiene da? Litt ærlighet er alt jeg etterspør.

Sutring og klaging på Twitter. Joda, det er gøy å klage og kanskje spesielt på twitter, men er det kanskje på tide å legge lokk på dassen? Og er ikke twitter litt 2011 uansett? 😉

 

 

Sånn, det tror jeg var alt. Alle brannfakler er herved kastet. Med ønsker om at 2013 blir et overflødighetshorn av festlige inntrykk og varm kakao ved peisen på en bjørnefell i solnedgang på fjellet med Nattønsket på radioen.

/high five

(Lik hvis du liker og ikke vær flau for å sjekke ut Pappahjerte på facebook)

    1. oho – meninger har du og jeg ler. Litt enig og litt uenig. Godt nytt år forresten til deg som fikk pappahjerte på en så knallbra måte at mitt mormorhjerte smeltet!

    2. Det takkes og bukkes så ydmykt og ærbødig at jeg kan lukte skopussen.

      Men du er litt uenig, sier du? Akkurat der god kunst skal ligge, midt i konfliktsonen mellom ja (anerkjennende nikk) og nei (hoderist og skuffet smatting) 😉

    3. Kunne ikke har sagt det bedre PTer!
      Pussig nok så har jeg ikke vært kjent (eller lar over det) med YOLO før igår da jeg oppdaget jeg hadde en gammel Redd Ferien Min – og de hadde en sak om tattooveringer i utlandet og helt i beruset tilstand. Think I live more than once! /rawr

    4. Merci monsieur 🙂
      Er så glad for at det både er aldersgrense OG en streng regel om at man må være edru for å få tatt tatoveringer i Norge, ellers ville jeg nok hatt mye rarere ting enn en sint, sigarrøykende gorilla på kroppen 😛

    5. Min gode mann, dette var saktens et godt innlegg av vaskeekte Bamboo-Pete kaliber!

      Oppriktig enig i det meste, spesielt detta med klisjéer og YOLO.
      Når jeg leser utsagn som “Don’t cry because it’s over, smile because it happened” offentliggjort via sosiale fallgruver, velger jeg å gå utsagnet midt i mot og heller gråte fordi det skjedde! Og i min bok, som baserer seg utelukkende på komedi og ikke filosofia, er det kun plass til følgende utsagn oppsummert i disse salige bokstavkvartetter: ROFL og LMAO.

      Skulle jeg dog være på grensen til frekk og foreslå et aldri så lite tilskudd til eliminasjonsdietten anno 2013 måtte det være den overutstrakte bruken av hashtags der nevnte virkemiddel er uten hensikt! #Herre, #gimegfrifra #djevelskapen!

      Hilsen #meg 🙂

    6. Å takk, å takk! Men aj… jeg elsker jo meningsløse hashtags?! Få ting smaker bedre enn å tagge et bilde med #hvaergreiamedhashtags eller #instadinnerfool. Men du mener det bør ryke? Kan vi sette det på agendaen for 2014? Føler jeg trenger et år til på meg for virkelig å tømme meg for morsomme hashtags. deal?

    7. Argh, her er det åpenbart behov for å utdype, noe jeg tar på min kappe da jeg muligens var ordknapp i forrige kommentar. Det har seg nå slik i mitt hode at overdrevne hashtags er noen ganger helt ålreit, være seg når man f.eks fletter sammen åtte ord som en lang tirade i rene Donald-stil. #ikkefaenomjegbetalerdenparkeringsbotendinfordømtewannabesssoldat er et godt eksempel på godkjent bruk av nevnte tegn. Det jeg biter merke i som noe negativt overdrevent bruk er når man benytter hashtags for å formidle budskap på sider der de ikke har den funksjonen tegnene har på f.eks instagram og twitter. #sitter i #solen og #nyter #morgenkaffe med #gode #venner og #tørker #bort #lattebart med #håndbaken og #livet #smiler #carpe #diem #oslo #oslove, er en noe overdreven melding å komme med på nettsider der disse tegnene er like nyttige som å gå over bekken etter vann.

      Men altså, hashtags av lystig karakter er jeg for.
      #Keep’emcumin’!
      -S-

    8. Se så, da var vi atter på #bølgelengde. Ja nei holdbarhetsdatoen på å bruke hashtags der hashtags ei brukes skal, har vel allerede passert. Grei butikk det, men det kan være vanskelig for folk å oppdage det usynlige skillet mellom “jepp, dette er knall” og “men for fasken, move on!”. Til sammenligning vil jeg si at de aller fleste Gangnam Style-referanser allerede nå kan legges i skuffen og setninger som “Sulten. Neida. Joda” likeså. Men det går fort og blunker man på feil tidspunkt kan man ha gått glipp av skillet.

      Skrekk-eksempelet er folk som fortsatt snakker som Oslolosen! Her finnes det selvfølgelig et unntak og det smutthullet vi gjerne kan kalle “ironisk distanse”. Dette er for øvrig et fantastisk uttrykk sist bruk i en stripe av tegneserien Lunch, der en av gutta blir fersket med spillelisten “Guilty Puddel Pleasures” og rettferdiggjør den med uttrykket “ironisk distanse”. Lurer på om jeg skal gjøre det oftere selv…

      “Jasså, du sitter der med trynet stappet fullt av en vasstrukket pizza Grandiosa?”
      *moms moms* “Ijoniss.. disthtanshe”

    9. Kjenner til problemet, eller utfordringen som det vel heter i disse tider der glasset skal være halvfullt og ord med tagger og spisse kanter skal pakkes inn i bomull og vatt. Har selv en søster hvis eneste merkbare lidenskap utover strikking, er å lire av seg en blanding av klassiske og egenkomponerte oslolosfjas, i den tro at den lyttende forsamling skal klaske seg på lårene og rose kvinnen med budskapene som om det var Leif Juster selv som stod foran dem for å utøve teaterkunst. Nå, rundt regnet 7 år etter losens inntog, begynner det å bli lite vind i fanen og de fleste av oss har vendt videre mot grønnere enger. Men fremdeles sniker det seg inn noen altfor ivrige tilhørere av losen og andre utskudd fra Ut i vår hage – noen burde vurdere å gi dem en kule for pannen, i alle fall gi en pekepinn på hvor skapet hører hjemme.

      Men det ALLER mest uholdbare, vet du hva det er Peter? Kulinariske utsagn og dialektmord, via hvilenoter og løpenoter – Rifla påmmfri på rutebilstassjjånen: Lille Lørdag. Den er utilgivelig, ironisk distanse blir vanskelig å rettferdiggjøre i dette tilfellet..

    10. Jeg holder fortsatt ordet “røddig” i et jerngrep og nekter å gi slipp på det, blant annet fordi jeg velger å tro at det ikke oppsto som begrep under Oslolos-dynastiet.

      Du har selvfølgelig helt rett hva gjelder Rifla påmmfri. Heldigvis er det veldig veldig lenge siden jeg har hørt det. Men når vi er på den, så minner det meg om at det ikke lenger er lov til å si “Ekstraservice? Det er Shell det” eller “Vi tar den rosa sangen dere”.

      Må få doble innsatsen med å legge inn et ord for de tilfeller der internhumor fra en hyttetur og en spesiell frase som var så morsom akkurat den ene gangen, blir gjentatt i det uendelige, selv etter at hytteturen er over. Husker spesielt et tilfelle fra en studietur til Juvass fra min tid på BI, men konkrete eksempler skal jeg spare deg for. La oss bare si at det var ille. Skikkelig ille.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg