Storbyferie i Istanbul

Livet som tekstforfatter i reiselivsbransjen kan være tøft. Dag ut og dag inn sitter jeg på et kontor og ser ut på sludd og regn, mens jeg jobber iherdig med å komponere de flotteste tekster ment for å friste mine kjære landsmenn til å reise ut på charterturer og storbyferie. Noen dager har man bare lyst til å skru av pc’n og komme seg ut på tur. Og derfor synes jeg det var på høy tid å gjøre nettopp det! To stykk til Istanbul takk, sa gutten!

Etter at jeg selv ble far har jeg tenkt over at jeg er fryktelig takknemlig overfor min egen mor og far som fant ut at det var en god idé å sette lille Pete til verden.

Derfor synes jeg bare det er rett og rimelig å gi noe tilbake fra tid til annen. Så hvorfor ikke invitere fattern på storbyferie? Noe av det jeg husker spesielt godt fra barndommen er nemlig de gangene vi dro på oppdagelsesferd sammen og nå synes jeg det var på høy tid å ta opp slik en fiin gammel tradisjon. Dessuten er det bare rett og rimelig at man i en pappablogg hedrer sin egen pappa også 😉

Få andre storbyer, om noen, kan by på samme fantastiske utvalg av historiske rariteter og spennende severdigheter. Dette er virkelig kontrastenes by, der øst møter vest og gammelt bryter håndbak med nytt. Siden mine tidligere visitter i Tyrkia kun har vært på ymse charterdestinasjoner, var jeg meget spent på å se hvordan tyrkeren ter seg i sitt naturlige habitat, for jeg antar at tyrkere flest ikke egentlig snakker partysvensk til daglig. Til min store glede så viser det seg at disse tyrkerne er fordømt trivelige, selv når man dytter rundt 13 millioner av dem inn i en og samme by. I Istanbul sitter smilet løst, en hjelpende hånd er aldri langt unna og det lar seg alltids gjøre å kommunisere på tvers av eventuelle språkproblemer.

Bosporosstredet sett fra Topkapi

En hel storbyferie i en rask sveip

For at du skal slippe å måtte lese deg i hjel, skal jeg ta kortversjonen. I løpet av en regnfylt langhelg rakk vi alt vi hadde på tapetet: Vi var på en relativt iskald båttur opp og ned Bosporosstredet for å se både den europeiske og asiatiske siden av byen, vi besøkte bydelen Beyoglu og kom oss til toppen av Galatatårnet, vi fikk høre det massive kattejammeret fra både den Blå Moské og Hagia Sofia på nært hold, vi fikk en spennende omvisning i Topkapipalasset, vi besøkte den fascinerende Basilikasisternen fra 500-tallet, vi prutet på iransk safran inne på velkjente Grand Bazaar, vi fikk Movember-barten stusset hos en barberer, vi spiste hverdagskost på en lokal restaurant, vi slo av en prat med fiskerne som står på broene over det Gyldne horn, vi gikk på en liten raki-smell og vi ble selvfølgelig lokket med på en og annen turistfelle.

Nå skal ikke jeg si hva du bør og ikke bør gjøre, men vær obs på turistfeller. Vi vandret nemlig rett inn i intet mindre enn to av dem. I den ene satt det en gammel dame i vinduet som tilsynelatende bakte tradisjonelt tyrkisk brød, men det var selvfølgelig bare staffasje. Restauranten serverte det billigste, mest uinspirerte måltidet jeg har smakt på lenge og var tilfeldigvis også utsolgt for annet enn øl i små størrelser… hvordan det er mulig? You tell me. Drittrestaurant, se meg hytte med neven!!  Utlevere dem med navn, sier du? Lett! Les gjerne min omtale på Tripadvisor om Capadocia Restaurant HER. Den andre restauranten ligger oppe i Galatatårnet i Beyoglu. Her får du servert en hel pakke som inkluderer en god middag, show, så mye lokal vin du måtte ønske og transport til og fra hotellet. Maten var ok, vinen likeså, showet var vel ok-ish, men regningen var IKKE ok. 300 lira (+tips!) blir litt i meste laget for et relativt middels måltid, når man kan spise seg stappmett på andre steder for 16 lira! Du kan lese mer om dette i premiumversjonen av bloggen som kun koster 399,- i månede-… ikke? Okei da, bare les videre.

Dyrt er ikke nødvendigvis best!

Dette fant vi blant annet ut en dag vi somlet oss inn på en tradisjonell tyrkisk lokanta; en tradisjonell og uformell tyrkisk lightversjon av en restaurant. Mer som et slags gatekjøkken som serverer hverdagskost uten finesse eller neonskilt. Stedet lå midt i det som ikke kan kalles for noe annet enn et vaskekte sigøynerstrøk, der samtlige bygninger hadde en stygg Kongsbergknekk i ryggen. Jeg har ingen aning hva restauranten het, for på markisen utenfor sto det bare “Etli ekmek salonu” som i følge Google translate betyr noe så lite flatterende som “Kjøtt og brød hall”, men du vet det er et bra sted når det står store, ugrasiøse plastdunker med brødskalker på samtlige bord. Det er på steder som dette man virkelig kan få en smak av det ekte Tyrkia og i tillegg er det gjerne drittbillig. Hit drar gjerne tyrkerne selv for å spise og vi vet jo alle at dette er et godt tegn. Følg lokalbefolkningen hvis mulig og de vil ta deg til de beste stedene for knallgod hverdagskost. Tipp topp tommel opp!

Etter en opplevelsesrik helg på storbyferie i Istanbul har vi møtt mange fantastiske mennesker, sett mye, lært mer og kost oss glugg! Jeg kan bare si at jeg allerede gleder meg stort til neste gang jeg kommer tilbake! Til å være en enormt stor by, så er de viktigste severdighetene samlet på et relativt lite område som er både oversiktlig og lett å ferdes rundt i. Byen føles trygg og god, selv når man klarer å rote seg vekk og ender opp i skikkelig falleferdige nabolag. For de finnes det mange av, ingen tvil om det og det er kanskje dette som er så sjarmerende med Istanbul. Her går nytt og gammelt hånd i hånd, og stolte tradisjoner står side om side med moderne kunst og kultur.

Konklusjon – Istanbul

En storbyferie i Istanbul anbefales på det varmeste! Nå skal ikke jeg reklamere så altfor mye for min arbeidsgiver altså, men du vet kanskje at du kan bestille pakkereiser til 36 ulike storbyer med Ving? Vel, nok gratisreklame for i dag. Reis med Aeroflot om du vil, bare reis. Livet er for kort til å ligge hjemme på sofaen og vente på at lottomillionene skal ramle inn på konto. Det er en verden der ute å oppdage oooog der var jeg plutselig blitt vekkelsesprediakant ja. Da tror jeg det er på tide å takke for meg.

Teşekkür ederim for meg!

Siste innlegg