I går skrev jeg om at jeg synes det er så rart, fint og fascinerende at lillesnuppa er så glad i anleggsmaskiner, samtidig som hun også er forelsket i fine kjoler. Det er noe med kontrasten i de to tingene som er så fint.
Men ved nærmere ettertanke, skjønner jeg ikke hvorfor jeg finner dette spesielt overraskende, for hun har jo alltid vært sånn. Søt som sukker og tøff som jern i én og samme pakke.
Og det beste beviset på det, fant jeg i en gammel videosnutt fra desember i 2015. Da var hun bare 1 år og noen få måneder, men allerede en ganske habil heavy metal-vokalist. Med rosa spenne i håret.
At hun kom til å bli en tøffing lå liksom litt i kortene 🙂
(Skru på lyd!)
Nåmmen! Søteste lille tøffejenta 😀