Så var man endelig kommet til den delen av ferien der man sitter og skriver mollstemte ord i hytteboka. Kofferter pakkes og rommene ryddes. Nistematen smøres, mens klærne komprimeres og den gladtriste leirskolefølelsen står høyt i kurs.
Men mest av alt, er jeg spent på hjemreisen. For å ha med barn på fly, er som å reise med en tikkende bombe. Hupps, dårlig ordvalg. En sulten bjørn, da. Du vet aldri når de plutselig blir lei og går i taket. Turen nedover gikk som en drøm, så da blir det liksom for dumt å tro at det skal gå like bra hjemover også.
Så tenker man: Æh, det er jo bare fire timer, det går fint. Men samtidig husker jeg jo følelsen når man har gitt barna mat, latt dem spille litt og man merker de første tegnene på at de begynner å bli lei, så sjekker man klokka og ser at det er… tre timer igjen. Og så husker man at tre timer er like lang tid som det tar å kjøre Larvik-Oslo tur/retur MED tissepause hver vei. Og hele den tiden skal man sitte som sild i tønne på et overstappet fly med dårlig luft og rastløse barn og en olabukse som sitter som en rustning på huden.
Og sånt er det jo vanskelig å glede seg til 😉
Sånn atte: Jeg er ikke en troende mann og ikke tror jeg særlig på hareføtter, tarotkort og stjernetegn, men kryss gjerne fingrene for oss i dag – det kan jo ikke skade 😉
/ Sees snart, godtfolk!
* Følg Reisehjerte på Facebook *
God tur hjem 😊 Går garantert fint 😊 positiv energi er sendt over 😊
Fingre krysset… Av en som har kjørt strekningen Mysen-Lund (Sverige) med ett stykk sovende og ett stykk hylende tvilling i bilen. Turen tar sånn ca. seks timer. Og vi var tre voksne i bilen, etter hvert med hørselsskader og frynsete sjel.
Men det gikk det også!
Hyggelig tur 🙂