Nå er det ikke lenge til vi kan sprette korken av champagnen!
Ett år og snart en uke, og nå er vi snaaart klar for lansering – det første skrittet kan jo ikke være mange dagene unna nå! Jeg hadde helt glemt hvor moro det er å følge en liten bebis og se fremgangen dag for dag. Hver dag litt nærmere, et lite skritt frem mot de store milepælene i livet. Og dette er den første virkelig store. Krabbing var jo noe, og det første ordet er gøy, selv om det for det meste er en slags papegøyerefleks, men de første skrittene helt uten støtte på egne labber – det er stort.
Det er rart å tenke på det når man begynner å sammenligne barn på de store fremskrittene, for barn utvikler seg i så utrolig forskjellig tempo! Men det er jo ikke så lett å verken se eller vite når man bare har ett barn, men med to barn har man plutselig en kontrollgruppe.
Det er utrolig fascinerende å se hvor stort avvik det kan være i utviklingen, for hvis lillesnuppa skulle fulgt broderns tempo, har hun helt frem til midten av april 2016 på å ta sitt første skritt! Og det er ganske sykt, for jeg setter 50 flis på at hun er i mål i løpet av halvannen uke, altså utgangen av oktober.
… hei vent nå litt, halvannen uke til november? Var det ikke akkurat sommer? Hva i all videste verden er det som skjer med tiden?! Okei, shit, da må hun kjappe seg.
Her er det ingen tid å miste, så i morgen er det opp før hanen galer for å spise karbohydrater, få på litt motiverende musikk (Eye of the tiiiigaaaah) og kjøre økter med lekebilen frem og tilbake helt til krampa tar oss 😉
/ Heia heia!
