Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere.
Det er så fantastisk, så rart og så skremmende å se hvor fort ting fyker av sted. Var det ikke i går jeg hadde deg i armene og så på deg med uforstående øyne?
Du kan ikke ha veid mer enn en pakke salami og jeg kjente deg ikke. Du var bare en klump med trolldeig som sov, gråt og spiste. Nå ser du på meg med lure blikk før du stabber usikkert i vei langs bordet med et smil så stort og stolt at det kunne dekket to hoder. Du har din egen humor, dine preferanser. Du får meg til å smile, får meg til å le. Du peker på vannet når du er tørst og dytter vekk maten når pappa ikke forstår. Du elsker å leke med storebror og dra hunden i halen. Du er i ferd med å bli deg selv.
Du er snart et år, lille du. Ett år! Det er jo ikke lenge, det er bare én runde med jul, påske, vannmelon og solkrem, høststøvler, bursdag og jul igjen. Men for deg er det hele livet. Og tenk så mye som har skjedd! Det ser jeg først nå, for det er så vanskelig å se fremover i tid med en liten en. Man tralter bare rundt i nå-tidens gleder og bekymringer, klarer ikke å skimte morgendagen. Men så ser man tilbake..
Helt underbevisst er det fortsatt en del av meg som tror jeg må holde hodet ditt oppe fordi nakken din er myk som gelé. Når jeg legger deg ned tenker jeg i blant at du blir liggende der. I hvert fall et sekund eller to. Men det gjør du jo ikke. Aldri. For du har dårlig tid, du. Bare noen uker igjen til bursdagen og da skal du gå på egne ben. Det er ikke sånn at jeg presser deg til det, du presser deg selv.
Du som i går var bare en komisk liten kladd med bollekinn, nå gjør du kvantesprang! Du reiser deg på usikre bein og holder deg til bordkanten mens du smiler. Hver dag, litt tøffere. Ikke helt der, men stadig modigere. Nysgjerrig på livet, du vil opp og frem – nå! Og det er så fantastisk å se.
Om du går til denne bursdagen eller den neste er det samme for meg, bare jeg får se det herlige lille smilet ditt hver eneste dag 🙂
/ Go go girl power 🙂
* Følg Ferskenhjerte på Facebook*
