Skulle bare rydde litt i gamle barneklær i dag. Det var ikke så lett som jeg først trodde…
For det føles som i går at jeg sto i butikken og lurte på om størrelse 68 ble litt vakent eller om det var greit å ha noe å vokse inn i. Hun er jo liten, men man må jo tenke på sesongen også. Ikke noe poeng å kjøpe kortermet som passer først i desember. Jeg trodde du kom til å vokse sakte og rolig, men du er som en perfekt temperert bolledeig med doble mengder gjær.
Og vipps så satt man her. Midt på gulvet, omringet av store stabler med klær. Klær som ikke lenger passer.
Blomsterbukser og piratskjorter, for broren din er ikke noe særlig bedre. Etter en lang periode med litt hvilepause i leddene har plutselig alle langbuksene hans blitt til kortbukser, og livvidden eser som hos en gjest i et bryllup. Og nå har det tårnet seg opp med små kleskolonier både her og der, på tide å ta et røsk.
Men det er noe sørgmodig over å brette ned gamle klær. I hvert fall når man er to, for enten det er mamma eller pappa, én av oss har alltid en historie vi knytter til plagget.
– “Ååååh, husker du denne filtjakka? Det var jo den han hadde på seg det året vi feiret jul på Kolbotn og dro på lekeplassen 1. Juledag.”
– “Ja, og hva med denne søte bamsegenseren da? Herregud, er den så liten! Han var jo så utrolig søt i den.”
– “Oh looord, bamsedressen, husker du den? Det var jo den plutten hadde på seg på vei hjem fra sykehuset!”
– “Også denne søte lille kjolen da. Brukte hun den egentlig? Hihi, ja det var jo på hytta i sommer det. Tnåååh”
– “Også denne pysjen da! Den hadde jeg helt glemt! Åh, jeg blir helt kvalm jeg..”
Så strømmer minnene på og man blir sittende med en litt ambivalent bi-smak i munnen. Det er kanskje bare gamle klær, men det som om følelsene sitter fast i fibrene. Det er jo fantastisk at barna vokser opp og bli større, og det er utrolig deilig å få ryddet unna gamle filler som tar opp plass, men likevel… kan de ikke ta det bare bittelitt rolig da?
Trenger vi å ha så forferdelig dårlig tid med å bli voksne? Det er ikke noe morsomt å bli voksen uansett. Ingen som lirer av seg hjertesmeltende gullkorn eller spiser blåbæryoghurt med hele ansiktet.
Jeg sier ikke at dere ikke skal vokse opp altså, jeg sier bare…
Ta det litt piano.
/ Glad og trist av gammel pysj
* Følg Ryddehjerte på Facebook *
