Så er dagen endelig kommet. I dag skal slaget stå. I dag skal gamle Pete kysse kone og barn farvel for å suse avgårde og bryte håndbak med moteeliten. Kan det gå? Kan dette lille eventyret virkelig ende med edelt metall? Jeg vil så gjerne tro det, men jeg føler meg helt ærlig som tidenes “underdog” her. Litt som en veddeløpshest med tre bein. Eller trebein. Uansett, oddsene er litt mot meg.
Jeg kjenner jo at denne moteverdenen er helt ny for meg. I dag har jeg blant annet prøvd flere ulike outfits og til slutt fant jeg noe som til nød kan fungere. Landet på den eneste genseren jeg har som er av et respektabelt merke og ikke av typen “15 for 1” på en tyrkisk bazar.
Problemet er selvfølgelig bare at nevnte genser trengte en liten vask gitt. Så nå sitter jeg foran peisen med ørten vedkubber inni og har på meg en klissvåt genser i et håp om at kroppsvarme og en stue gjort om til sauna vil tørke genseren i tide. Jeg vet at det lyder veldig som trylleformelen for å bli garantert forkjølet, men hva gjør man ikke for å se smashing ut? Da snakker vi passion for fashion!
Så, kort oppsummert: Wish me luck! Tenk så utrolig kult om en rufsete pappablogger kunne tatt innersvingen på de usannsynlig vakre og velkledde. Da snakker vi skrell på linje med da Norge slo Brazil i ´98. Men de hadde Rekdal da. Okei, samme det, kjenner at jeg begynner å bable smånervøst her. Jeg mener… tenk hvis jeg vinner?! Ved Odins skjegg, jeg har ikke klekket ut noen takketale! Hvem skal jeg takke? Hva skal jeg si? Hvor skal jeg se? Skal jeg suge inn magen eller prøve å se naturlig ut?
Uff, det er tøft å være moteblogger gitt. Skal bli godt når det hele er over 😉
/ Hilsen mann med plutselig eksamensmage
* Følg Pappahjerte på Facebook *
