Det er ikke så ofte jeg sier dette, men jeg er utrolig stolt av deg.
Du er den beste mammaen en liten familien kunne hatt og jeg er så utrolig glad for at du valgte akkurat oss. Barna våre er det aller viktigste i livet ditt, du setter barna foran alt og du ligger alltid et hestehode foran meg. Akkurat slik en mamma skal.
Og noen ganger må du være mamma for meg også. Med to små barn og et forvokst rotehue av en aldrende tenåring som løper rundt i huset og lager kaos, må det være tøft til tider. Men du klager aldri. Vel, stort sett aldri. Noen ganger går det over alle støvleskaft, men et par minutter på skulderen er alt som skal til for at du er fulladet igjen.
Jeg fatter det ikke, hvor får du det fra? Hvordan klarer du alltid å ha kontroll på alt?
Det som kanskje er mest uforståelig for meg er hvordan du kan stå opp flere ganger om natten for å amme og likevel fungere dagen etter. Dag etter dag. Hadde det vært meg hadde jeg stemplet ut for lenge siden. Hvor får du det fra? Noe er det, for det er som om du har utviklet superkrefter.
Superhørsel som får med seg en hostende baby på 78 kilometers avstand.
Superfølelser som kan ense en bryggende forkjølelse tre dager før den inntreffer.
Superinstinkter som gjør at du ikke glemmer noe noensinne. Glemmer aldri å vaske smokkene om kvelden, pakke ned bleier når vi skal ut på tur eller vaske hendene før maten. Jeg glemmer sånt. Hele tiden. Jeg er bare fattern, jeg har ikke de samme superkreftene. Jeg glemmer å gå ut med søpla og bytte bleie før vi drar på butikken. Men ikke du. Ikke en eneste gang.
Egentlig burde jeg være litt grinete på deg, for du får meg til å se dårlig ut, men du kan jo ikke noe for det. Du er jo bare mamma.
Og jeg er så utrolig stolt av deg.
/ gratulerer med dagen
* Følg Pappahjerte på Facebook *
