Til deg som så meg i baren i går kveld og tenkte “Aha! Der har vi jo han derre pappabloggern, han skal jeg fasan meg spandere en øl på!”
Unnskyld. Jeg så det i blikket ditt, det vennskapet vi så fort skapte ble så veldig fort brutt. Eller ikke helt brutt, men det oppsto en kjølig distanse mellom oss som aldri helt kan leges. Et skår i gleden, et slør i blikket. Jeg så det i øynene dine. Gleden og engasjementet erstattet med vantro og skuffelse.
Og jeg beklager. Jeg vet at du helt sikkert hadde gledet deg til det øyeblikket og jeg takker deg for at du kom bort til meg. En bamseklem er aldri feil. Og nå skulle jeg få øl. Eller en drink. “Bestill hva du vil, jeg betaler”, ropte du med et helhjertet smil.
Men jeg var kanskje ikke den du trodde. Den du har lest om på bloggen. Mannen bak bokstavene hadde et annet fjes bak masken.
Jeg følte meg så avkledd, så kynisk og kjip, men jeg måtte bare. Selv om jeg først følte meg beæret, så ble det bare ikke riktig.
Jeg vet at det aldri kan bli noe mer mellom oss etter dette. Det som kunne blitt begynnelsen på et vakkert vennskap ble også slutten. Men vit at det ikke var deg, det var bare meg.
Målt opp mot to skummende øl over en heidundranes skål, vil en trist klunk med fruktjuice aldri bli helt det samme. Jeg vet det nå. Så beklager igjen for at jeg bristet ditt hjerte da jeg hoppet over en ølen og gikk rett for en flaske eplemost.
#hvittår
/ God helg!
* Følg Pappahjerte på Facebook *
