Unnskyld Larvik

Før helgen holdt jeg et foredrag under Gründeruka Vestfold, men det var det som skjedde etterpå som jeg husker aller best…

For etter foredraget mitt, var det pause. Og etter pausen var det på´n igjen. Jeg satt meg på bakerste rad og gledet meg til å høre neste foredragsholder.

Men da var det at konferansier Sturla Berg-Johansen gikk opp på scenen og spurte om Peter fortsatt befant seg i salen.

– “Peter er her!” ropte jeg fra bakerste rad.

Fint, sa han, for han hadde et spørsmål. Jeg fortalte under foredraget at jeg hadde flyttet fra Oslo til Larvik for å begynne i en jobb i Tønsberg. Så hvordan hadde det seg at jeg flyttet til Larvik for å jobbe i Tønsberg? Hvorfor flyttet jeg ikke bare til Tønsberg isteden??

Da reiste jeg meg og fikk brått 200 sett med øyne i nepa. Neste foredragsholder sto allerede klar, så jeg hadde ikke tid til noen lang og kjedelig forklaring. Siden jeg brått hadde fått alle øyne i salen på meg, tenke jeg at jeg like gjerne kunne bruke oppmerksomheten på noe moro:

– “Nei, du veit, det var kjærligheten da. Det er jo ingen som flytter frivillig til Larvik!” brølte jeg ut for full hals.

Salen ble stille som i en begravelse.

Stille som døde mus.

Ikke en latter, ikke et fnis, ikke en antydning til et smil.

Jeg ble sittende igjen med en fæl bismak av råtten grapefrukt i munnen. Hvorfor sa jeg det? Hvorfor sa jeg at ingen flytter frivillig til Larvik, når jeg selv elsker stedet? Om noe, var det Christina som var skeptisk til å flytte tilbake, men jeg som hadde forelsket meg i hennes barndomsverden.

Prøvde jeg å tøffe meg for Sturla? Og ikke bare det: Hva for en idiot sier noen sånt i en sal full av larvikinger? Det er som å snakke dritt om Hitler på et nazi-treff!

Og i bilen på vei hjem, angret jeg. Ikke på grunn av mangelen på latter, men fordi jeg hadde tråkket på det som har blitt mitt nye hjemsted. Det Larvik jeg har blitt så glad i.

Her vikingsporene står som sild i tønne, og skjærgården ligger vakker og fristende bare steinkast unna. Her barna mine skal vokse opp og bli til stolte larvikinger. Tilegne seg den særegne dialekten og bli en del av det fine lokalsamfunnet med lave skuldre og lun atmosfære.

Her jeg skal trille mine barnebarn gjennom Bøkeskogen og fortelle løgnaktige historier om hvordan Thor Heyerdahl var som ung.

Så, unnskyld Larvik, det var ikke meningen å tråkke på din ære. Du vet at du er noe av det beste som har hendt meg og at jeg aldri kommer til å flytte herfra.

…men skattepengene til Sturla må vi nok dessverre se langt etter 😆

/ Lærvik ❤️🇳🇴

8 kommentarer
    1. Ha ha,hadde jeg hørt det hadde jeg daua av latter,du hadde hørt meg.
      Altså i en sånn situasjon så fikk du sikkert litt panikk og sku være morsom også ble det liksom litt feil.Det kan skje den beste,noe det gjorde😂
      Du driver med flott reklame ellers for Larvik så ikke noe å bry seg om.
      hilsen ei som har flyttet,men kommer tilbake om noen år😀

      1. Haha, tusen takk for det 😄😄 Mulig det var noe humring, men at jeg ikke hørte det bakover. Og som du sier: Jeg fikk selvfølgelig panikk og prøvde å fyre av noe morsomt fra hofta 😅

        Velkommen tilbake når du kommer hit! Siden sist har det vært få endringer. Samme menyen på China City, toget ligger der det alltid har gjort og alle er uenige i alt 😆

    2. Du tuller – syntes de ikke det var gøy???
      Tar de seg selv så høytidlig? Da har du i allefall Tonje og meg som ler med (og av) deg😂🤣

    3. Jeg sier det samme. Ingen flytter frivillig hit… Innflytter selv. Så var det den kjærligheten da… Det tok meg også. Larvikinger er noe for seg selv. Lite inkluderende synes jeg. De fleste som bor her er jo oppvokst her, og har sitt nettverk her. De har ikke behov for å utvide det. Dessverre.

      1. Er egentlig litt uenig, jeg altså. Synes jeg har fått god mottakelse her nede og Larvikinger er et lunt folkeslag. Jeg har fått et stort nettverk av nye venner her og trives veldig godt. Også liker jeg den sjarmerende larviksdialekta da 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg