Livet som småbarnsforeldre byr på lange dager, lite søvn og høyt støynivå. Da er det godt at det er lov å dagdrømme litt mellom slagene.
Han ser på meg, et lurt smil venter i munnviken. Han vet at jeg vet, men han bryr seg ikke. Før jeg rekker å stoppe ham så har han løftet hele grøtskålen og sendt den gjennom rommet. Mens vi voksne gjør store øyne, slår han om til et enormt smil. Hunden, som til nå har ligget uberørt på bakken og halvhjertet fulgt med, sveiver i gang halen og spretter opp. Middagen er servert! Grøt på bakken, brokkoli på bordet, vann på klærne, grøt i fjeset, brokkoli i luften, vann på bordet. Kjøkkenet er fullt av oppvask og den rolige middagen har blitt en grisefest. Alt vi har servert så langt har blitt underkjent og selv leverposteien ble sendt tilbake. Det vi står igjen med er en stor bøtte spørsmålstegn og et sultent barn som er tøffere å blidgjøre enn Hellstrøm. I stua ligger bråkete leker som et minefelt og bare venter på å bli utløst. Guttungen blir merkverdig stille i noen sekunder og en velkjent duft av fordervelse fyller rommet.
Jeg ser på min kjære, hun ser tilbake. Fire slitne øyne møtes og i et stjålet sekund er vi langt, langt borte. Vi drømmer oss vekk til et hotell der alt er snudd på hodet. Et hotell der flekkete joggebukser byttes ut med myke morgenkåper. Der bleier har blitt til badetøy og smokker til solkrem. Der vi kan våkne etter en lang natt og være mettet på søvn. Der frokost serveres blant svaiende palmer og vi kan sitte i timevis og blafre i hver vår bok, kanskje akkompagnert av et glass rødvin. Eller to. Der havbrisen flørter lett med håret og tiden sakte passerer mens man bare er til. Når kroppen blir for varm og svetten pipler, senker vi oss ned i bassenget for et forfriskende bad. Når magen knurrer, blir vi servert de lekreste retter av en smilende kelner som kjenner oss og vet hva vi liker. Der batteriene lades og sjelen masseres. Et sted der ferie er ferie og roen kan nytes i lange drag.
Så våkner vi til og blir slengt tilbake til krigssonen på kjøkkenet. Vi smiler til hverandre og tenker det samme: En vakker dag, en gang når lillemann har blitt eldre, da blir det voksenferie. Et hvileskjær i hverdagen for bare oss to, men ikke nå. Vi ser på vår lille tyrann, smiler fornøyd, bretter opp ermene, tar på oss hjelmene og stuper ut i felten igjen.
Ønsker du å nyte noen dager med total avslapping på et stilfullt hotell i rolige omgivelser? Sjekk ut Vings voksenhotell!
Notiser:
– Denne teksten ble skrevet for min arbeidsgiver Ving, men jeg synes den passet bra for mine lesere og har fått tillatelse til å bruke den på bloggen.
-Rettighetene til bildene tilhører Ving Norge, en del av Thomas Cook-gruppen).
Jeg var på ferie jeg nå.. ville ikke våkne. Poff. To unger sloss i bakgrunnen her, får vel ta saken! Men den ferien der.. kjenner jeg at jeg gleder meg til! Alternativet et par år til er Sunwing, all inclusive med Lollo & co.. Ikke så verst det heller 😉
Ah, nei du skal ikke kimse av All Inclusive på Sunwing heller, så slipper man å lage maten selv noen dager 😉 Gleder meg til minstemann her skal begynne å henge ut med Lollo & Bernie, selv om jeg fykter at jeg kan bli ørlite grann lei de sangene etter hvert 😛 Men man ser jo gjerne 150 000 episoder av Drømmehagen i løpet av en god uke, så skal vel overleve det også 😉
Vi reiser på familieferie med Ving om 1,5 uke og gleder oss STORT! Tid som familie <3 MEN vi reiser også på en ferie I sommer uten barn til Malaga og det blir fantastisk! Viktig å pleie kjærligheten, virkelig! 🙂
PS! Fikk øynene opp for bloggen din I dag etter tips på facebooksiden til bloggen min, frumaela.no – og har lagt deg til I blogglisten min! Håper det gikk greit! 😀
Herlig! Fantastisk skrevet. Det er vel sånn de aller fleste tenker.
Bukke, nikke. neie 🙂 Ja, tror nok det og såpass bør være lov 😉
Når, og hvis du finner løsningen for hvordan en kan få realisert en slik drøm du beskriver over – vær så snill å send meg løsningen. Fort.
http://vidunderpappa.no