Vet du at jeg elsker deg? ❤️

Ikke bare på Valentines Day og julaften, men hver eneste dag. Hele tiden.

Selvfølgelig kan du irritere meg, jeg irriterer deg også, men det er jo bare sånn det er å være sammen. Og det vet vi begge to.

Selvfølgelig kan vi krangle, men det rare er at det skjer så sjelden. Det er et ordtak som sier at ”fisk og gjester begynner å lukte etter tre dager”, så hvorfor lukter ikke vi? Man skulle tro at etter 8 år med den samme fisken i hus, dag ut og dag inn, skulle det ha begynt å lukte ganske ugreit innen nå.

Men det lukter fortsatt som tøymykner. Som er rart, for vi går oppå hverandre stort sett hele dagen lang. Døgnet rundt, året rundt. Hjemmekontor på begge to og mye hjemme sånn ellers også. Likevel vil jeg alltid ha mer.

Og det er ikke fordi jeg er så stormende forelsket. I starten er det jo mye av det. Klining på sofaen og stjerner i øynene.

Jeg er fortsatt forelsket, men kanskje mer sånn hverdagsforelsket. Men jeg må ha deg. Vil ha deg rundt meg, se deg, høre deg, kjenne lukten av deg. Kall det avhengig om du vil. Avhengig av deg.

Selvfølgelig har vi dårlige dager.

Selvfølgelig finnes det stunder jeg har lyst til å ta deg i beltehempa og lempe deg ut døra. Og selvfølgelig vet jeg at når jeg er på mitt aller mest irriterende, må det være fryktelig fristende å angripe meg med en rusten gaffel.

Men det er gjerne da man kjenner det mest. Kjærligheten. Virkelighetens realiteter baner vei. Hva i all verden skulle jeg gjort uten deg? Bare tanken gjør meg kvalm. Vi er for bra for dette. Det er oss to uansett.

Hvem bryr seg om hvem som glemte å lukke fryseren eller hvem som sa hva for å irritere den andre? Livet er for kort for tullete småting, jeg vil heller bruke tiden på å elske deg.

Okei da, kanskje er jeg litt nyforelsket likevel ❤️

7 kommentarer

    1. Det er så viktig å sette pris på hverandre i hverdagen. Og ikke ta noen ting som en selvfølge 😊🥰 Ikke minst romantisk 😄

    2. Glad for dere❤️. Min kjære mann og jeg har 20 års dag sammen idag. Vi har det helt fantastisk. En skulle ikke tro at når en legger på 17 år med sykdom at det skulle gå ann. Men vi er der enda. Vi to som møter blikk på en felles fest. Ser på hverandre som vi møttes igår. Så ulike, men samme gode verdier. Ønsker dere fortsatt det samme.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg