Man vet aldri hva man kan forvente når man henter i barnehagen.

Har det vært en god dag, har han kost seg? Har det vært tøffere tider med blod og snørr? Jeg er alltid like spent når jeg drar opp den tunge spaken som holder porten inn til barnehagens område forsvarlig låst. Blir det tårer, blir det smil?

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Jeg tenker alltid at jeg skal prøve å snike meg innpå ham, men det lar seg aldri gjøre. Barnehagen er et bærekraftig økosystem der alle barna spiller sin rolle for å holde hjulene i gang. Rett på innsiden av gjerdet står jegerne og hilser deg velkommen. Du tror de bare leker, men de analyserer deg. Prøver å finne ut hva du er for en kar. Så kjenner en av dem deg igjen og piler i vei. Hun må advare flokken.

Jeg tusler oppover veien til de små, røde husene mens hylende fornøyde barn suser forbi meg på trehjulssykler og suser nedover sklia med hodet først. På huskene sitter to blide fjes innpakket i regntøy som får fart av voksen i gul vest. Nedi skogholtet løper et ukjent jegere rundt i fullt firsprang mens stemmene løper høyt og engasjert. Det er lek på høyt nivå hvor enn jeg snur meg, men hvor er min sønn?

Sist sett under et moteshow på morgenkvisten

Jeg følger den rosakledde speideren som pilte i vei da jeg kom inn. Ser at hun virrer rundt og leter etter ham hun skal rapportere til. Så får hun los. Hun løper bort til sandkassa og der, midt blant en klynge med småtasser, ser jeg en helt spesiell liten tass. Han stabber rundt i sin mørkeblå regndress og lyse bustelugg.

Han er travelt opptatt med å rake i sanden da han får budskapet hvisket i øret. Han snur seg rundt og ser etter meg. Det tar litt tid, for rundt ham er det barn og voksne på alle hold. Men så ser han meg der jeg sitter på huk med armene ut til siden i optimistisk forventning om en klem.

Man vet jo aldri om det blir en klem eller ikke, men det er alltid verdt å håpe på. Det tar ham ikke et brøkdelssekund for å ta en beslutning. Han slipper alt han har i hendene og stormer mot meg i fullt firsprang. Han smiler fra øre til øre og kommer mot meg så fort han bare makter.

Så deiser han inn i meg og river meg nesten over ende. Jeg løfter ham mot himmelen, kysser ham på kinnet og omfavner ham i en knusekos. Det tar ikke mange sekundene før han begynner å fortelle. Babler lystig i vei om alt som har skjedd i løpet av dagen mens pappa har vært på jobb. En hel dag med begivenheter pakket ned til et par setninger. Det er ikke så lett å tyde de overengasjerte ordene som dukker opp, men det er lett å forstå at han har kost seg glugg i hjel.

På sånne dager er det veldig hyggelig å hente i barnehagen. Med største fortellerglede gjengir han alt han har opplevd i løpet av dagen, mens han peker og vifter med armene. Mellom ord som huske, tegne og leverpostei, hører jeg også navnene til de ansatte.

I det vi kjører ut fra parkeringsplassen sier han “Ha det, barnehagen” og jeg vet at ingen steder kunne vært bedre. Ikke hjemme med mamma, ikke på jobb med pappa. Akkurat her. Jeg ser det i smilet, hører det på stemmen. En god dag i barnehagen har alt.

/ God helg 🙂

Les også:
– Et pappahjerte i postkassa

* Følg Pappahjerte på Facebook *