Det er fortsatt lenge til vårt andre barn har planlagt å gjøre stor entré, men frem mot den dagen kjenner jeg at det er så utrolig mange tanker og forventninger som begynner å bygge seg opp. Sa jeg forventninger? Jeg mente bekymringer.
Man hører jo så mye rart om det å gå fra å ha ett barn til to. Jeg har ikke tall på hvor mange som allerede har skrevet “Én er som null og to er som ti”. Hvorfor folk til stadighet ønsker å minne meg på dette vites ikke, men da ligger det helt sikkert noe i det. Og det skremmer meg litt, for jeg har jo mer enn nok å passe på min halvdel av vår “null”. Hva skal skje når det plutselig rykker inn en arbeidsmengde tilsvarende 10 unger til høsten?
Jeg som er så glad i å ta lange dopauser med Pondus på fanget og litt rolig musikk på mobilen. Er jeg dømt til en fremtid med åpen dodør og tissepauser etter et skjema frem til begge barna sover?
Hva med fritid? Det er jo ikke som at jeg har så mye fritid per akkurat nå, men blir det enda mindre av den? Med en 2-åring i hus har man i det minste kveldene for seg selv, men nå som vi venter en liten skrikert, vil ikke det opplegget ryke og atter igjen gjøre meg til gulpeklutassistent?
Så er det dette med kjærligheten da. Hvordan skal jeg klare å få plass til mer kjærlighet enn jeg allerede har for plutten? Jeg regner egentlig med at når jeg dukker opp på fødestua, står de klare med en hjertetransplantasjon og bygger ut det jeg allerede har, slik at jeg får litt ekstra å rutte med.
Og hva vil dette si for parforholdet mellom Mammahjerte og meg? Jeg regner med at hverdagsromantikken går sin vante gang videre. Det er jo egentlig fint med å få barn nummer to da, at man allerede er innkjørt i livet som småbarnsforeldre, så det byr ikke på så mange overraskelser der. Det er lenger siden det var jordbær og sussing til frokost og Jørn Hoel på soverommet til kvelds.
Det er noe utrolig søtt og rart over dette med hverdagsromantikk forresten. Her i går skulle jeg gi min gravide kone en liten suss, men ble møtt med en snurpemunn som trakk seg vekk. “Kondens”, lød svaret. Vi kaller det kondens når nesa renner litt. Så da ble jeg stående og holde rundt henne og føle meg litt rar. Det var så uventet. Her hadde jeg forventet et romantisk øyeblikk, så får jeg den slengt i ansiktet. “How ladylike“, svarte jeg i en munter tone med et vagt hint av bitter undertone.
Jeg hadde regnet med at dette ville resultere i en unnskyldning og et romantisk kyss som ville få Barry White til å rødme. Det fikk jeg selvfølgelig ikke. “Men hva skulle jeg gjøre da? Jeg kunne jo ikke risikere at du plutselig fikk snørr i kjeften heller?”.
I sånne øyeblikk må man stoppe opp og tenke seg om. Er det et slikt forhold jeg vil ha? Liker jeg at vi er blitt såpass gode venner at romantikken for lengst har seilt sin vei? Og hvordan skal dette gå med ett barn til, med enda mindre tid til å pleie forholdet og tenke på hverandre?
Og det er vel akkurat i sånne øyeblikk jeg vet at alt kommer til å gå bra. Det er akkurat slike sjarmerende øyeblikk av tilsynelatende banal hverdagsromantikk jeg etter hvert har begynt å elske. Som småbarnsforeldre har vi verken tid eller ork til å dra på kino eller dele en flaske vin med dempet Marvin Gaye i bakgrunn for å finne tonen. Det holder lenge med et kleint øyeblikk og et søtt smil.
Og med det var plutselig alle bekymringene rundt det å barn til stilnet for i dag. Jeg tror dette kommer til å gå bra jeg. Noen ganger kan alle tankene ta overhånd og skape altoverskyggende bekymringer under topplokket, men nå er alt bra igjen. Alt som skulle til var litt kondens.
/ lik hvis du heier på hverdagsromantikken /
Les også:
– 15 tegn på at dere ikke er nyforelsket lenger
* Følg hverdagsromantikken på Facebook *
Hva er det med menn og laaange dopauser?? 😉
Silje; her kan kona forsvinne halve kvelden på do, så hvem vet hva som egentlig skjer der inne ;p
Kærleken ær grænsløs o blir bara starkare o starkare!! Den kommer ræcka gott oxå før dej o Mammahjertet!!
Men kom ihåg att ge varandra egentid, den gør under før hela familjen!! Rutiner ni skulle vilja førændra innan Pluttis kommer, helt perfekt att børja nu nær ni har tiden!! Kom ihåg: tiden får man ikke, den tar man!!! Klemz från mej til er!!
Jeg fortsetter å spre det glade budskap;)
Hverdagsromantikk før unger: full datenight med dertilhørende sengehygge
Hverdagsromantikk med ett barn: massasje til stoppeklokke (hver sin tur vet du) og muligens happy ending et par kvelder i uka
Hverdagsromantikk etter to barn: nok energi til å hviske “god natt, glairei” før du slokner.
Gratulerere med nummer to på vei 🙂
Humrer meg gjennom innlegget ditt 🙂 Det kommer att ordna sig 😉
Hilsen fra tobarnsmamma 🙂
Neida, to er ikke som ti. Det er bare to å se på, på en gang. Dobbelt så mye som før liksom… Men det tar jo noen mnd før nr to kommer seg noe sted alene… Dette fikser du! Dobbelt så deilig og dobbelt så morro <3 løkke te! Hilsen enda en tobarnsmor 😉
Jeg hadde forventet at det skulle bli helt ufattelig slitsomt med to unger, men for meg var det heller sånn at en var som ti og to var like mange som en :))) Når man får nr to er man jo allerede innkjørt i småbarnslivet, så jeg synes ikke det var en så stor overgang! Var klar til å kjøre på med nr tre en uke etter at nr to kom til;) Du får selvfølgelig mindre alenetid med plutten, men han vil få så mye glede av sin bror eller søster at det blir verdt det.
Og angående kjærligheten for nr to, så tror jeg man automatisk får et ekstra hjerte når man får flere barn. Det føles ihvertfall sånn 😀
Hverdagsromantikken ble for oss faktisk bedre etter nr to! Siden vi plutselig hadde en baby på soverommet igjen, ble vi mer oppfinnsom på andre steder å ha det gøy på enn på soverommet 😉
slapp av, detta blir ikke noe problem! plutten kommer da til å hjelpe pappa med alt :))
To er ikke som ti!!! Det er egentlig helt det samme som en (bare at det plutselig blir kjempelett å bare ta hånd om en etter etter par uker med to).. Rare greier 🙂
Det vi merker best er at det bare blir veldig lite tid alene, besteforeldrene (våre) synes nemlig det er litt mye å håndtere to 🙂 Romantikken er litt på standby, men det ordner seg. Man er lykkelige for det om :-* Lykke til, hvis det blir noen tunge stunder gjelder det bare å se fremover.. “det blir bedre..!” 🙂
Detta kommer til å gå strålende! Men dopausene kan du se langt etter 😀
Jeg ville bare ønske deg og Christina til lykke med den lille som er på vei! Jeg er dessverre ikke så flink til å kommentere, men jeg er fast leser, og storkoser meg med det du skriver. Noen har jeg måttet kjøre som høytlesning i stua, slik at mannen også får seg en latter. Og tenk, uansett om du får en “skrikert” (ditt ord) eller en stille og rolig baby, så kommer du til å bli dobbelt så bløt i hjertet som det du er nå. Plutten er hvertfall helt bedårende, og det blir helt sikkert nestemann også 🙂
Stå på, du er så flink til å skrive, det er en fryd å lese 🙂
Er ikke så stor overgang fra ett til to barn:) Å kjærligheta blir dobbel så stor, ikke halvparten så liten:) MEN fra to til tre barn er overgangen sjokkerende! Da er man nemlig en voksen i manko hele tiden;)
Jeg setter mer pris på hverdagsromantikken, enn feks en fredag eller lørdag hvor man er ute og spiser på byen. Vil mye heller lage mat sammen med min kjære, og kunne tafse litt ekstra, for og så slenge seg på sofaen for å se film:) hmm. Skulle nesten tro at jeg var passert 30-40årene og med 3 unger:)
Frykt ikke!
Jeg syns alt var mye lettere med nr2 enn nr1.
Sikkert fordi storebror var en god prøveklut.
Vi var ferdig herdede foreldre.
Lillesøster fant tidligere døgnrytme, utvikler seg fortere,
og krever mindre enn storebror gjorde.
Hos oss er hverdagsromantikk at han tok den oppvaskmaskina, som egentlig jeg skulle ta.
Eller å bli servert en varm kopp kaffe, uten å spørre etter den.
Tror det vakreste hittil var at han tok barna litt, så jeg fikk lest ferdig en bok.
Fortvil ikke. Jørn Hoel vet å finne veien tilbake. Han er jo nordlending,
og vant til litt ullent terreng
Mye verre å gå fra null til en enn det er å gå fra e til to! Hjertet og kjærligheten vokser i takt med antall unger♡ så en er en og to er to! Gratulerer♡
maja: Tusen takk for betryggende ord 🙂
Camilla: Hahaha!! Takk for en god latter på morgenkvisten. Ser for meg Jørn Hoel som klatrer inn vinduet og nekter å holdes utenfor det gode selskap 🙂 X-)
Noen ganger er 2 som 10, men som oftes er det lettere med 2 enn en, iallefall når de blir litt større. De sosialiseres og leker sammen istedet for å henge rundt beina på mor og far.
I forhold til fritid skal du heller ikke bekymre deg. Kan være krevende i starten (men det er det jo med nr 1 også) før ting faller på plass i rutiner. Vi har to jenter på snart 2 og 5 år, og gubben har akkurat kjøpt seg seglbåt!!! Vet ikke om det er et fristed eller 3ppppp0 årskrisa som kom litt tidlig, men han får iallefall tid til å bruke den 🙂
Lykke til! Det går nok så bra skal du se
Hei!
Gratulerer så mye med nummer 2 på vei!
Må bare kommentere det du sier innledningsvis. At folk har en tendens til stadig å påpeke hvor travelt alt blir som tobarnsforeldre. Det minnet meg om da jeg gikk gravid med vårt vidunder for to år siden (vi har foreløpig bare en). Formen min var faktisk helt utrolig bra. Jeg hadde ikke så mye som en eneste gravidplage. Men når jeg fortalte det til venner og bekjente fikk jeg følgende i fleisen: “Åhå, bare vent du! Vent til slutten! Da blir du stor og tung og fæl og du har vondt overalt, og du klarer ingenting, BARE VENT DU! Og fødselen blir vond, det skal jeg fortelle deg. Jeg revna fra nord til sør og litt øst og også litt til vest, og jeg skal hilse og si jeg blødde. Du skulle SETT alt blodet!”
Jeg vet ikke hva det er, jeg. Men folk har kanskje et behov for å “skremme”?
Jeg tenkte jeg skulle si hva min mor pleier å svare når jeg spør henne hvordan det var å gå fra en til to, fra to til tre og fra tre til fire. (Ja, vi er fire). Hun sier: “Overgangen var fra null til en. Resten… tja, det gikk vel mest automatisk det. Nummer 4.. Hm, hun så vi veldig lite til. Dere tok henne jo hele tida.”
Nå er jo plutten litt for liten til å skulle ta seg av lillebror/søster, men det kommer til å være utrolig mye god hjelp i at plutten og lillebror/søster finner mye glede i hverandre og leker godt sammen (etter hvert).
Poeng: man må rett og slett gjøre seg sine egne erfaringer! Jeg revna hverken fra nord til sør eller fra øst til vest. Og ikke blødde jeg stort heller. Og om det blir travelt som tobarnsforeldre; ja, det finner dere tidsnok ut av selv. 🙂
Lykke til med alt sammen! =)
Hehehehhehe… Hør Bjørn Eidsvåg med 3 minutt.. Beskriver ALT:) Enjoy! De er verdt kvert minutt, så bare nyt det. Plutselig er du bestefar:)
Grattis med nr. 2 på vei! Det blir så bra vet du – hjertet har god plass til en liten tass til, skjønner du. :o) Og babytiden med nr. 2 går som en lek – man husker fort hvordan man gjorde med bleieskift og babyhåndtering og blir snart rene eksperten på å lage middag med babyen under armen. Min niese (som da var 10 år) var sjokkskadet da hun så sin mor og meg håndtere min nyfødte datter (som var nesten to år yngre enn sin storebror) og mente at vi var nærmest uforsvarlige. ;o)
Gratulerer så mykje med nr 2 på vei:) Trur det kjem heilt an på ongen som kjem om korleis den nye kvardagen vil verte… Med oss var det: en er en, og to er 13-14-ish……! 😉 Kjenner at eg satsar veldig på at ein eventuell onge nr tre vert lik onge nr 1..! 😉
Eg hadde også lita tru på at eg skulle klare å verte like glad i onge nr 2 som i førstemann….Korleis skulle det late seg gjere når heile hjertet allereide va fylt opp? Måtte eg verte mindre gla i nr 1 for å lage plass til nr 2…?Men ta det heeeeilt med ro! Etter snart tre år som tobarnsmor verte eg framleis like forbausa når eg kjenner at eg er akkurat like glad i begge to, og at det kjem av at det er hjartet som he blitt større, ikkje kjærligheita som he blitt mindre:)
Lykke til med månedane forut, og som tobarnsfar etterkvart. Det vert slitsomt, men det vil vere såååå verdt det! 🙂
Jeg og mannen er enig… Lille søte naive Peter!!! 😉 “det blir ingen overraskelser i hverdagsromantikken siden dere har rutiner fra før”… Kjære kjære deg, du skal få leve i den troen litt til 😉 her er hverdagsromantikken borte. Fullstendig. Mannen min er mannen i mitt liv, jeg spurte for litt siden om han syns jeg var ekkel eller om han hadde noen andre fordi plutselig var han ikke interessert i hænki pænki lenger. Men han er visst bare sliten tobarnsfar. Er dere heldige gårndett av seg selv m litt jobb, men får dere en hyper liten faen går det fremdeles bra, men det er MYE jobb….
Jeg elsker forresten lange dopauser selv. Men jeg må etter barn gå i andre etasje om jeg vil bæsje og spille Wordfeud i fred…hverfall frem til unga blir flaue av å se rompa mi..
Maria: Haha, takk for det Maria! 😀 Måtte slette Wordfeud, fikk jo bare røde albuemerker på knærne av sånt 😛 Og ikke snakk om sjakkdillen under sist VM! 😉
Trollmor: Tusen takk for det 🙂 Jau, satser på at det er verdt all tapt nattesøvn 😉
Anne Berit: Godt poeng! For første ungen måtte man jo lære seg alt fra scratch, men nå sitter jo allerede det meste i fingra og man kan ligge et skritt foran. Godt tenkt 🙂 Dette blir så lett atte. Kanskje vi skal gå på en tredje med det samme 😛 Haha!
Cikka: Aaah, Losen. For en herlig fyr. Denne sangen likes selvfølgelig allerede ^_^ Hvis jeg plutselig skulle bli bestefar nå, må jeg si at jeg blir både overrasket og imponert over plutten. Men jeg ser hvorru vil hen 😉
Studentmamma: Jeg tror folk har et veldig behov for å si at de har gått gjennom det samme nærmest for å skryte av at de kom seg gjennom smerten. Litt sånn som at man alltid forteller oppglødd om jævlige opplevelser hvis man har kræsjet bilen, fryst halvt ihjel i en snøstorm etc. En fødsel er jo ikke akkurat barnemat, men tenker at det sikkert kunne vært fint å spart seg slike historier til en gravid dame ja 😉
Og takk, vi gleder oss stort til nr. 2 kommer 😀
Stine Lervik: Takker for det! Ser absolutt muligheten for at de kan leke sammen ja. Det er jo den konstante hengiga rundt beina som kan være litt slitsom i blant, så sånn sett kan dette potensielt bli gull 😉
Godt innlegg dette her… gøy å lese for meg som fikk to gutter med ett års mellomrom… nå er de 3 og 4 år og jeg har omsider funnet tilbake til internett og andre av livets herligheter 🙂
Grattis med nr 2 på vei 🙂 men slapp av… 2 er IKKE som 10.. man har mer erfaring, barna får stooor glede av hverandre, så dette blir nok bare bra 🙂 jeg tenkte også mye på det med om jeg kunne bli like glad i et barn til.. trodde ikke d var mulig.. men slapp av, d går fint d også 😉 kommer bare ann på hvor mange våkennetter du får, hvor lang tid d tar før du elsker nr 2, hihi 😉 og når d gjelder parforhold: ingen fare for at nr 3 kommer fort… knis og knegg 😀 kos deg på ferie :):)
galdame: Takk for det. Ja jeg tenker jo at de vil ha godt selskap i hverandre og kan leke sammen fremfor bare å henge i skjørtekanten på mor og far sin 😛
Og hva gjelder nr 3… enig. 😀