Det er ikke hver dag man går og heier på sykdom, men lenge har vi gått og håpet på at eldstemann snart skal få vannkopper.
For det er greit å få det unnagjort som barn og stort sett hele Larvik og omegn har gått rundt rødprikkede i flere uker nå.
Det hadde dessuten vært fint å fått det unna i god tid før jul, for i fjor kjørte vi en sykdomsjul uten sidestykke. Selv lå jeg rett ut på selveste julaften med både lungebetennelse OG bihulebetennelse.
Men ingen prikker har dukket opp. Lillesnupp er for lengst ferdig med det og vi har telt dager. Innen to uker burde han fått det. Nå burde han vel bli prikkete snart. Ikke? Søren, 3 uker igjen til jul.
Men så, i går…
En lyd fra badet:
– Pappaaa?
– Mja?
– Jeg har fått en sånn rød prikk på magen!
Mor og far kastet alt de hadde i hendene og løp ut på badet. Sjekket ryggen og nakken. To prikker til.
Og vipps så ble det plutselig god tid til å bygge den store lego-ubåten vi har gledet oss til å jobbe med, samt veldig gode odds for en gooood jul 😉
Hehe, også noe å håpe på 😉 God bedring i heimen
Hehe ja vannkopper er vel det eneste unntaket x-)