Jeg prøvde å kjempe imot, men det var nytteløst x-)
For jeg prøvde å kjempe imot, jeg gjorde virkelig det. Med nebb og klør! Jeg stilte til og med opp på God Morgen Norge i fjor for å vise min forakt for denne idiotiske dagen.
Halloween.. pøh! En tullete amerikansk tradisjon prakket på oss av kommersielle aktører for å selge mer dritt. Helt uten røtter og tradisjoner, bare en overflødig sukkerfestival. Møl. Ræl. Driiit.
Men så har man barn da. Barn som går på skole og snakker med andre barn. Om hva de skal kle seg ut som og hvor de skal gå for å lete etter godteri.
Jeg skal være Ninjago.
Jeg skal være vampyr.
Jeg skal være en skummel zombie.
Det blir gøy!
Og så gleder de seg. Planlegger hvem de skal gå sammen med og drømmer om alt godteriet de skal få. Ser for seg hvor fantastisk det skal bli og snakker nesten ikke om annet. I ukesvis. Pappa pappa, halloween ditt, halloween datt. Kan vi kjøpe sånn kostyme, kan vi banke på hos de, kan jeg gå sammen med han, kan vi gjøre sånn og sånn? Konstant.
Alle de andre skal og i morgen kommer de til å prate om alt de fikk i bøtta og hvor moro det var. Om de andre barna de møtte på veien, om alle de kule kostymene og all den kule pynten. Om skjelett i hager og voksne som åpnet døra utkledd som hekser og troll. Og de er så oppspilt og oppjaget at de ikke kan sitte stille. Det er jul og bursdag på samme dag.
Og da, må man som pappa, ta et valg. Skal jeg virkelig være han fyren? Han ene kjipe som sier: “Nei, fordi sånn var det ikke da jeg var barn og Halloween er uansett bare noe amerikansk tullball. Vi holder oss innendørs og slår av lyset.”
Nei. Sjanseløst. Selvfølgelig vil jeg ikke være han fyren. Da barna var yngre var det ikke så farlig med Halloween, men jeg ser jo nå hvor stort det er for dem. Det er massivt.
Så kan man selvfølgelig klamre seg til den gubbete argumentasjonsrekken om at Halloween bare er en amerikansk tulletradisjon drevet av kommersielle aktører for å selge mer drit, men vet du hvem som virkelig ikke bryr seg om sånt? 6-åringer.
Og hvor lenge kan man klamre seg til det argumentet uansett? Jeg mener, det kan man jo si om alt! Taco har heller ingen lange, historiske røtter i Norge, men ingen bryr seg vel lenger om det? Skal vi boikotte sushi fordi det bare er noe japansk tull for å selge mer fisk og ris? Nei, en eller annen gang må man bare bite i det sure eplet og innse at visse ting har kommet for å bli. Slik som brunsneglen. Og Halloween.
Jeg må innrømme at jeg hadde gruet meg litt til å følge guttungen rundt på Halloween for første gang, men sjeldent har jeg blitt mer gledelig overrasket. Folk åpnet dørene med store smil og var så hyggelige mot barna. Barn vi møtte på vår vei var i fyr og flamme, og vi foreldrene fikk mange anledninger til å slå av en prat mens barna løp og banket på dører.
Og med bøtta full av godsaker, vendte vi snuten hjem. Der møtte vi en lillesøster som hadde så utrolig mye å fortelle, for hun hadde vært hjemme og delt ut godteri sammen med mamma. Til hekser og vampyrer og spøkelser og kaniner og ninjaer også videre også videre.
Så slo de seg ned for å dele på historier og godteri. Han i spøkelseskostyme, hun i Minnie Mus-kjole. På gulvet. Sammen. Lykkelige.
Og jeg innså der og da, enn så mye jeg har prøvd å nekte for det før: Halloween er årets nye høydepunkt.
PS: Halloween er opprunnelig irsk og ikke amerikansk 🙂🎃
Jeg er også en sånn gammel og sur en som ikke liker Halloween. Men så var det litt koselig på seinvakta på biblioteket i kveld allikevel da. Plutselig vrimlet det av monstre i barneskolealder og de prøvde seg på en “knask eller knep!” Og da jeg ba tynt om et snilt knep ville de kaste meg i andedammen! *haha* Etterpå kom et annet monster og fornyet fristen på to bøker og ga meg en bit fra godteposen sin! *smelt*
Jeg var så “heldig” at jeg kunne være sær og si nei da det så smått begynte å komme rundt 2000. Når vi skjønte at dette ikke var noe forbigående, så gjorde vi vår egen vri: jeg bakte et lass med boller, og så gikk ungene rundt i nabolaget og delte ut ferske boller på dørene. Gjett om de fikk snop i retur!
Nå er det voksne og gjør som de selv vil. Yngste går på videregående, og der pleier noen i klassen å kle seg ut 31. oktober. Lite hekser og spøkelser, i dag var det blant annet et juletre, et gresskar, en SJW og en katt…
Velkommen etter, kjenner meg så godt igjen. Prøvde å holde igjen, men er noen år siden jeg ga opp nå. Eldstegutten på 13 går ikke ut lenger, for han er det filmkveld med kompiser, med pizza og snacks som gjelder. Men minstemann på 9 år venter og gleder seg til denne dagen i flere måneder. Gleder seg faktisk mere til den enn til jul, det sier litt om hvor stort det er blitt🎃
Haha, love it! Ganske sikker på jeg ga deg en kommentar på dette i fjor, at du kom til å snu når du fikk skolebarn. Så nå tror jeg tiden er inne for ett aldri så lite «told you so!»
Og Happy Halloween 🎃
Regner med det var siste året vi var hjemme også. kjøpte godteri og ansiktsmaling og åpnet kisten med utkledningsklærne og så laget vi pizza og koste oss. Neste år, når tvillingene begynner på skolen, får vi nok bite i det sure gresskaret og gå sammen med dem. Selv om jeg tilhører dem som hater Halloween. I år lot vi være fordi begge barn er inne i en periode med mye mørkeredsel og mareritt. Ikke nødvendig å ta sjansen på at det blir verre.
La oss slutte å være surpomper og glede oss sammen med ungene istedet😄 Vi trenger slike lyspunkter i høstmørket🎃🎃🎃
Jeg var også der du var Peter. Men jeg “våkna opp” litt tidligere enn deg. Sikkert for at mitt barn er eldre enn dine. (Hun blir 10 i januar.)
Jeg syntes også at hele greia var no amerikansk tull handelsstanden skulle presse på oss. Men så kom jeg på at jeg har satt et lite vesen til verden som vokser opp med at Halloween er et helt naturlig happenings som er kommet for å bli. Så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det.
Nå ELSKER jeg Halloween! Er blitt skikkelig omvendt og helfrelst Halloweenfan. Bare gleden i fjeset til unga er verdt det. Er også godt å ha noe moro å se fram til under den dystre mørke høsten. Og etter Halloween er det heller ikke så lenge til jul heller. 😊
Du kunne godt vært den kjipe fyren………… man må våge å stå i mot press. Press fra butikker, andre og egne barn.
Barn trenger ikke å gjøre det alle andre gjør, og så kunne dere kanskje ha gjort noe annet gøy sammen. Kino eller noe….
Her var det stengte dører, utelyset av og ikke en godtebite å oppdrive.
Våre på 3,5 og 1,5 er fortsatt så små at Halloween er mer skummelt enn morsomt, så vi slukket lyset i gangen og hørte de større barna banke og ringe på døren mens vi var opptatte med kveldsmat og stell med to små. Vi berget heldigvis for knep!
Tja, gikk noen runder på det og innså at jeg heller ville la eldstemann feire Halloween og gå godterunden med bestevennen, istedenfor å si nei på prinsipielt grunnlag. Og angrer ikke på det 🙂
Hahaha, da høres det ut som at vi er i nøyaktig samme båt ja, bare at du leder med et stykke 🙂
Veldig godt poeng på slutten der, Halloween markerer starten på at man endelig virkelig kan begynne å glede seg til jul 😀
Enighet! 😀