Dette kommer sikkert til å høres utrolig rart ut. Men du aner ikke hvor mange ganger jeg har ligget ved siden av deg og hørt deg puste. Ikke sånn mens jeg gjorde noe annet, for det var alt jeg gjorde. Hørte deg puste. Og jeg elsket det.
Den beroligende lyden av rolig barnepust som går taktfast ut i natten. Bare ligge og høre at du har det bra. Eller sitte på sengekanten og stryke deg på kinnet, mens øynene lyser ned på det vakreste jeg vet. Tenke på hva du drømmer om. Se på den lille nesa di. Vite at du er min.
I sånne øyeblikk føler man seg både varm og rar. Varm fordi det er så lett å bli forelsket i deg, men også rar fordi det er en rar ting å gjøre. Sitte sånn og glo på noen som sover. Høre dem puste fredfullt og rolig, uten en bekymring i verden. Bare trygg, varm og god under dyna.
Det er typisk sånne stunder jeg ikke tenkte at fantes før jeg fikk barn. Sånne stunder jeg aldri ville trodd at skulle ha noen verdi. Men akkurat der og da, når du sitter der og kjenner at hjertet nesten gløder seg vei ut av kroppen, betyr det mer enn alt.
Og det får meg til å tenke på noe vi snakket om i går. Dere diskuterte hva magi er for noe rart. Men ingen av dere visste. Så dere spurte meg. Pappa, hva er magi? Og jeg.. jeg klarte ikke å svare jeg heller. For det første som slo meg var å si noe kjedelig som at magi er noe fantastisk som dessverre ikke finnes.
Jeg sa vel noe sånt som at magi er drager og enhjørninger, og jeg så på dere at dere ble skuffet. Hadde vel håpet at pappa hadde svaret. Men det er ikke noe enkelt svar på akkurat det der.
For jeg vet at magi egentlig ikke finnes, men når du sitter der og ser ned på en liten nese som spretter varsomt og nysgjerrig rundt i den kjølige natteluften, og du vet at den lille kaninnesa sitter på et fantastisk lite barn som du selv har skapt, et barn som har et helt liv foran seg, et barn som skal ut i verden og oppdage, et barn som en dag selv skal sitte sånn på sengekanten og se ned på sine egne små barn og bli svimle og forelsket av ubeskrivelig kjærlighet..
Det er magi.
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com
Nå falt det en liten tåre her.. Du skriver så fint! Klarer ikke tenke på at barna selv skal bli store å få egne barn en dag. Da blir man sentimental! Må nyte de stundene ved sengekanten en stund til <3
Er akkurat blitt bestemor og følelsen er enda sterkere. Blir varm om hjertet hver gang jeg får et nytt bilde av han. Det er en deilig følelse❤
Jeg gråter ❤️ Ganske fersk mamma til en på snart 6 måneder, og du har helt rett. Dette er en type magi jeg ikke visste fantes før nå. Jeg er så glad jeg får oppleve den ❤️
Takk for fin blogg, du lurer fram både smil og tårer hos meg. 😍
Tusen takk for det, Gina 🙂
Uff ja, det er fint å minne seg selv på at disse stundene betyr så mye. Litt usikker på hvor populært det er å sitte sånn når det er en trøtt og grinete tenåring som ligger der x-)
Høres utrolig fint ut 🙂
Er det lov å si at man gleder seg litt til å bli bestefar? Greit å ha noe å glede seg til et stykke inn i fremtiden 🙂
Så utrolig hyggelig å høre Natterangla, og ikke minst: Gratulerer! 6 måneder, da begynner det å skje ting, hihi. En utrolig spennende tid, men også tidvis ganske strevsom, så husk å ta vare på de fine øyeblikkene du får helt for deg selv når alt er stille, rolig og under kontroll. For da er det like før det trår til igjen 😀
Lykke til i tiden fremover!
Helt nydelig skrevet av dæ
❤ Man blir ør og varm om hjertet. Og når barnebarnan kommer så e følelsan minst like sterk. Man blir så bergtatt å vanvittig glad i dem å ❤ ❤ ❤