Det hadde vært en grusom natt. Antall timer med søvn? Tja.. halvannen?

For pjokken vår har vannkopper og i natt har de ridd ham som en mare.

Klø og våkne, klø og våkne. Typisk en sånn natt som foregår i 5-minutters intervaller. Ikke en natt for historiebøkene.

Så i dag avlyste vi vekkerklokka. Hvis noen først får sove, la dem sove så lenge som overhodet mulig.

Til slutt roet det seg og 8 øyne lukket seg på likt.

Helt til det plutselig banket i døra.

Jeg våknet helt i ørska. Et bank?

Så noen knaselyder og føtter som går. Ikke utenfor, men.. inne?!

Jeg reiser meg opp av senga, sikkert bare jeg som drømmer igjen. At jeg alltid må komme opp med så my- nei vent, der var det igjen!

Jeg tasser ut i bare boxern. Ingen på badet, ingen i gangen, ingen på kjøkkenet. Men fortsatt lyder. Og nå er jeg jo våken!

Jeg prøver å riste det av meg mens jeg tasser ned trappen. Ser at døra inn til vaskerommet er åpen og arbeidslyset er på. Registrerer lys, men enda for trøtt til å legge sammen 2 + 2..

Tasser trøtt og forvirret ut på de nylagte flisene.

Og der.

I det ene hjørnet.

Står rørleggern!

”Øøøøh… ja” sier jeg forfjamset og fortsatt halvveis inn i drømmeland.

Hadde selvfølgelig helt glemt at han skulle komme i dag, og siden vi har satt ny norsk rekord i forsoving, har han selvfølgelig vært på jobb en god stund allerede.

”Såå.. blir bra da!” roper jeg sjokkert i et patetisk forsøk på å berge meg inn, før jeg kroker meg sammen og fiser opp trappa igjen.

Så beklager for at du midt i arbeidet ble avbrutt av en halvnaken, trøtt og hårete mannskropp som sto og stirret på deg.

Jeg spanderer selvfølgelig en tur til optiker, for på blikket å bedømme tror jeg du kommer til å trenge en dyktig fagperson for å få ned øyelokkene igjen.

/ 😅✌️