Pappahjerte En pappablogg for tøffe menn med myke hjerter

Ute på formiddagstur med Teo og barna. Bare en runde rundt nabolaget for å lufte litt på svansen. Bare en rask liten tur for å lette litt på trykket. Men barna har andre planer. Lillesnupp insisterer på å holde båndet og plutten sakker akterut, spretter opp og ned i grøftekanten som en fjellgeit.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skulle likt å si at alt er bare fryd og gammen, men oppi hodet svirrer tusen tanker. Vi er midt i arbeidstiden og hjernen går på høygir. Jobb, mailer, gjøremål og regninger, tusen ugjorte ting som holder hodet varmt og glødende. Har egentlig ikke tid til å ta meg god tid, men barna derimot, de tar seg god tid. Veldig god tid. Stressende god tid.

Det skulle bare være en rask runde, men det går jo ikke fremover. Om jeg stopper helt opp og holder pusten, kan jeg så vidt se at det går fremover, men ellers føles det som se ned på et skip fra høyt på himmelen. Du vet det beveger seg, det ser bare virkelig ikke sånn ut. Til slutt blir jeg nødt til å husje dem videre. Først lillesnupp og Teo, men også plutten blir kommandert fremover i rekkene.

Han kommer løpende, men bøyer fort av og kaster seg ned i en grøft igjen. Plukker og herjer, ordner og styrer. Jeg roper på ham igjen, rastløs og litt lei av å stå og vente på den samme fartsdumpen.

– “Kom igjen a kompis, vi har ikke hele dagen på oss. Hva er det som tar så sinnssykt lang tid egentlig?”

Så kommer han hoppende blid og fornøyd, stiller seg foran meg og strekker frem en hånd.

– “Jeg bare plukker litt blomster til mamma, jeg.”

… og brått fikk pappa plutselig veldig god tid.

/ Sånne øyeblikk <3

* Følg Blomsterhjerte på Facebook *

Hahahaha, dette må jo være NM i perfekt plassering!

Men først, en rask forklaring: Som partnerblogger for Nettavisen/Side2 har jeg alltid reklame liggende på toppen av bloggen. Det er ikke jeg som styrer hva som dukker opp her, men for det aller meste er det reklame for solkrem, kjeks etc. Ofte treffer bannerannonsene skikkelig bra, som en bleiereklame når man skriver om bleier eller en forfriskende brus når det er strålende sol.

Andre ganger går det ikke like bra, og plutselig dukker det opp en reklame for en ny og fleskete burger på toppen av et innlegg om jogging og sommerkropp 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og en sjelden gang i blant får man også helt fantastisk morsomme kombinasjoner!

Slik som da jeg gikk inn på bloggen til Christina sent i går kveld og oppdaget dette:

/ God helg da 😉

–> Sjekk ut bloggen til Vibrator-kona

* Følg Bruschettahjerte på Facebook *

I går fikk jeg nok en hyggelig påminnelse om hvorfor jeg aldri i livet må finne på å gå fra Christina…

For midt på dagen i går skulle frua bare en rask tur ut med hunden, og plutselig fikk jeg en lur idé. Jeg har ikke satt på en klesvask siden Ålesund brant, så her burde det være gode muligheter for bonuspoeng. Og jeg mener, hvor vanskelig kan det være? Hvitt i én haug, mørkt i en annen, fiks ferdig, kjør på max.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men så glemte jeg jo at jobben som småbarnsforelder ofte ligner veldig på å være sirkusdirektør for en gjeng rabiate bavianer. For jeg skulle bare sette på én vask, ÉN VASK og haugen lå allerede grovsortert på gulvet. Men innen jeg hadde sortert hva som skulle på 40 og 60 grader, hvilket vaskeprogram jeg skulle bruke, riktig dosering for vaskeball, intensitet på sentrifugering, lengde på vaskeprogram, hva jeg skulle gjøre med spesialtøy som mine dyre løpesokker og hvor mye det egentlig var plass til, hadde Christina rukket å gå baklengs til Kina og hinket rolig tilbake.

For ute i stua hadde begge barna plutselig bestemt seg for å gå helt bananer og jeg rakk ikke så mye som å lukte på en kork med tøymykner, før noen ropte eller skrek. Så var det ut igjen for å sjekke. Å ja, du falt ja, å ja så han stjal den fra deg, ja ha ja så hun rev ned puteslottet ditt ja. Og sånn holdt de det gående uten stans. Før jeg visste ordet av det, knirket det i døra og Christina var tilbake. Ingen klesvask var klar. Bare en halvfull maskin og en helfrustrert far.

Og det var da det slo meg: Hvordan i all verden overlever aleneforeldre??

Altså seriøst, jeg hadde ikke overlevd en halv dag! Eller okei, hvis alle kunne kjøpe nye sokker hver dag og vi kunne flytte til nytt hus hver gang det forrige var brukt opp / rotet i stykker, skulle vi klart oss. Men om jeg skulle gjort alt som skal gjøres i løpet av en dag helt alene, uten å klikke i vinkel og ta av som en rakett, hadde jeg på få timer krøllet meg sammen som en ball og ligget i et hjørne til noen hadde ringt etter hjelp.

Så hatten av til alle aleneforeldre! Hvordan dere overlever hverdagen vil jeg aldri forstå, men jeg vet dette: Christina kan se frem til en stor bukett blomster i morgen. Klærne hennes passer kanskje ikke lenger, også er de kanskje litt rosa, men roser skal hun få 😉

/ Jeg holder meg til plenklipping og middag 😉

P.S. Siden det er freddan og alt, legger jeg med en video av alle snappene jeg tok fra hele dette katastrofale vaskestuntet, så kan du selv se hvordan det hele foregikk 😉

Det føles så enkelt til å begynne med. Bilen står der tom og enorm, og ser ut til å kunne huse et hus. Her er det ikke noe stort poeng å tenke verken logistikk eller pakkelister, vi har plass til alt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Få på no sommerkassett, nu kör vi!

Men så kommer barnevogna på plass. Og den første bagen. Så den andre bagen, så et par småbager og en pose. Så en madrass, så plutselig en stor bag til og en koffert og en pose full av ting til hunden. Men du får plass til alt. Med nød og neppe. Du dytter og jobber og fyller på med bager og kofferter fra gulv til tak. Du stapper og presser, og føler deg mer som en pølsemaker enn en feriepakker.

Når bilen endelig er stappet til bristepunktet, børster du hendene fornøyd og slår deg på skulderen for en jobb godt utført. Men så går du inn i huset igjen, og på den tiden du har brukt på å fylle bilen så full at den buler som en boks med surstrømming, har frua rukket å hente ned enda flere ting fra skuffer og skap. Og fjellet som venter deg inne i gangen er ganske nøyaktig like stort som det du allerede har båret ut. Og du innser at det er sjanseløst. Noe må ryke. Enten det, eller så får alle sitte med beina ut av vinduet, sjåføren inkludert.

Og da har vi ikke engang begynt å tenke på hvor hunden skal sitte. Må bli et sted mellom bagen full av kjøleelementer og fatterns gamle strandsandaler. Eller kanskje i posen med strikketøy og sladreblader. Nei vent, der har vi allerede lånt plass til smokker og tåteflasker. Bagasjerommet er helt uaktuelt, for åpnes bakluka nå, kommer den til å eksplodere som en nyttårsrakett. Vi får sette ham på taket og be ham klore seg fast. Det er ikke lange veien til hytta uansett.

Når man endelig får stappet alt og alle inn i bilen og sitter klemt mot rattet som sild i tønne og hører på at barna har NM i skrik og brøl fra baksetet og man føler seg som burhøns og solen steiker i fleisen og gjør asfalten til pudding og bilen truer med å gå tom for bensin og man står der og stamper langs E6 i en uendelig lang kø som går saktere enn en snegle i motvind og hunden uler klagende fra taket og hytta føles uendelig langt unna og humøret bikker over på faretruende rødt, da først kommer man på den ene tingen man så veldig skulle ønske at man ryddet plass til.

Hyttenøkkelen.

/ God sommer!

P.S. Teksten ble først publisert i den dagsferske sommerutgaven av gratismagasinet PlussTid 🙂

* Følg Sommerhjerte på Facebook *

Har du sterke meninger om saker og ting? Sånt kan det fort bli penger av!

/sponset innlegg

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tenk om man kunne fått betalt hver gang man sitter i sofaen og brøler til dommeren på en fotballkamp på tv. Eller hver gang man vet bedre enn samtlige politikere i en partidebatt. Vi har alle meninger om så mangt, men sjeldent resulterer de i stort mer enn en opphetet diskusjon rundt middagsbordet. Hadde det ikke vært fint om man kunne tjent noen ekstra kroner på å si sin mening?

På Meningstorget.no kan du delta i undersøkelser og tjene penger fra sofakroken. Måten det fungerer på er at man deltar i undersøkelser om produkter og tjenester som virker relevante for din profil, så blir man belønnet for innsatsen. Slik input er nemlig gull verdt for store bedrifter som mest av alt ønsker å høre hva du tenker og mener om deres produkter, hvor du handler, hva du liker, ikke liker også videre.

En undersøkelse er unnagjort på få minutter og selv om man ikke blir rik over natta, vil poengene fort stable seg opp til en hyggelig bonus. Det kommer jo ekstra godt med nå i sommer når det gjerne går med litt ekstra penger til is, brus og ny bikini 😉

I dag har jeg blant annet svart på spørsmål om bruk av datatjenester i heimen, hvilke møbelkjeder vi liker, hvor vi kjøper barneklær, og gitt min mening om noen artige, små videosnutter. Ting man utmerket fint kan gjøre mens man uansett bare ligger og sløver på sofaen og ser en fotballkamp på tv 🙂

Som takk for hjelpen får man poeng som enten kan utbetales kontant via PayPal eller gjort om til gavekort i en rekke ulike nettbutikker (HM, Zalando, G-Sport, ToysRus etc). Undersøkelsene varierer i art og lengde, og godene man mottar varierer. Lengre undersøkelser betaler gjerne bedre og gir deg tilleggsgoder som lodd i trekningen av pengepremier blant alle som gjennomfører undersøkelsen.

Mange undersøkelser vil også premiere deg med en liten donasjon gjort i ditt navn til en veldedig organisasjon! Det er absolutt en veldig hyggelig bonus, og i dag har jeg allerede gjort tre små donasjoner til World Animal Protection. Og som sagt, alt dette mens jeg uansett bare lå og sløvet på sofaen. Ganske genialt.

Bedriftene får verdifull informasjon, mens du får sagt din mening, penger i lomma og donert penger til en veldedig organisasjon. Vinn, vinn, vinn 🙂

Si din mening – tjen penger fra sofakroken –> Sjekk ut Meningstorget.no

NB! Registrering er gratis, men du må være 18 år eller eldre for å for å kunne registrere deg og tjene penger.

Svigermor peker mot himmelen, den er svart med et hint av mørkeblått:

– “Okei… Ta inn putene og dra ut tv-en, her kommer det snart ei skikkelig skur”

Få meter unna sitter en optimistisk innflytter med joggeskoene på. Regn? Nå? Men atte, jeg skulle jo akkurat ut og jogge..? Jeg går ut og ser opp på den samme himmelen. Dommedagssvart med et drag av køl.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men samtidig… Pulsklokken er fulladet, headsettet er på og skolissene lisset opp. Og jeg tenker som så: Det regner jo ikke nå, og jeg mener, ingen kan si noe 100 % sikkert om været. I hvert fall ikke svigermor, hun er da for pokker ikke meteorolog. Jeg stoler på egen vurdering og tar meg en tur. Snakkas.

Og da har vi vel kommet til det punktet i fortellingen hvor det er greit å komme med litt tilleggsinfo: Svigerfars far (min svigerbestefar?) bygde hytta i 1968. Siden den gang har hytta blitt flittig brukt hver eneste sommer og svigermor har peilet været her siden hun fant mannen i sitt liv en gang på 70-tallet. Det er over 40 år siden, det. Så når svigermor sier at det kommer til å regne elefanter om få minutter, kan du regne med at det stemmer.

Så også denne gangen. Jeg rakk ikke å komme mange meterne før det begynte. Først ganske forsiktig og i mitt stille sinn tenkte jeg:

– “Pøh, det blåser over. Go Pete, go!”

Under 2 minutter senere kan jeg sverge på at jeg kunne svømt gjennom lufta. Det var som om himmelens sluser sto på vidt gap og et hav av regn angrep landet. Tordenskrallet brølte og plutselig slo lynet ned såpass nærme at jeg hylte og spratt opp som en overrasket fjellgeit som akkurat hadde satt seg på en prompepute.

Men jeg nektet å snu. Ikke søren om jeg skulle gi dem rett. Jeg skulle vise dem, jeg. Og dessuten, har man først blitt våt, blir man jo ikke våtere enn våt uansett. Tenkte jeg, og turet på. Viser seg at man faktisk kan bli våtere enn våt…

Da jeg endelig kom tilbake til hytta, følte jeg meg som en nyvasket genser. Til svigermors store fryd, selvfølgelig. De siste 50 meterne inn mot hytta, kunne jeg skimte minst to rader med kritthvite tenner som sto og gliste på kjøkkenet gjennom en vegg av regn.

Men men, aldri så vondt at det ikke er godt for noe, for sjeldent har en varm dusj, tørre klær, en kopp kruttsterk kaffe og en runde med Svarte-Per smakt bedre 😉

/ Lesson learned, lytt til svigermor 😉

* Følg Joggehjerte på Facebook *

Du som var så søt og liten, hva skjedde egentlig?

Er det maten vi har gitt deg, er det det? Med fæle karbohydrater og fett og alt. Eller er det den hersens morsmelka? Er det alle de gangene vi ba deg spise og du faktisk spiste?

Kanskje er det også han der broren din. Du tar jo etter ham i alt. Som en nysgjerrig ape følger du med, studerer hans vaner og kopierer alt han gjør. Jeg mistenker at det kan være hans skyld.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noe er det i hvert fall, for her for bare noen få dager siden var du kun en liten kladd, men så snudde jeg meg bort et par sekunder, og nå står du her. En ganske lang jente med store føtter, grus i håret og lange bein som løper.

Du har dine egne preferanser, du river opp fryseskapet, du smiler, klager, roper og ler. Et eller annet sted langs veien har du i bestemt deg for å ikke være baby lenger, og jeg vet bare ikke om jeg er helt klar for det enda.

Misforstå meg rett: Du må gjerne vokse opp altså, for all del, bare… ikke så fort.

/ Mvh Stresset pappa

Les også: “Den nye jenta i bar(nehag)en”

* Følg Pappahjerte på Facebook *

Dette innlegget skulle være så kvalmende perfekt.

Du vet, sånn tekst man bare elsker å hate. Et innlegg om hele familien i jordbæråkeren, smaken av sommer og jordbær så langt øyet kan se. Det skulle være fullt av flotte bilder og en familie på tur. Fire bustehoder i åkeren, rompene rett til værs og jordbærflekker overalt. For i går tikket endelig gladmelding inn på facebook: “I morgen kl. 09 starter vi med selvplukk igjen!”. Men så er det jo sånn at har man først små barn, så går jo ting aldri helt etter planen…

Så i dag var vi tidlig oppe, friske og raske, klare for en dag i åkeren. Plutten ble informert og begynte tidlig å glede seg. Minnene fra sommerfangsten i fjor står tydeligvis fortsatt friskt i minne. Kanskje ikke så rart. Hvis noen hadde satt meg på en hel eng full av taco, ville jeg ikke glemt det med det første 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men så måtte pappa sjekke en mail, så ble det et bleieskift, og hvor var den solkremen igjen, også må Teo ut en tur, og så må du gå på do før vi drar, så var det de skoa da og kanskje vi skal ta med vogna i tilfelle lillesnupp blir trøtt? Innen vi var ute av døra, var vi allerede en time på overtid. Og det skulle vi ikke vært, for vi var ikke de eneste i området som har sett frem til å baske i verdens beste jordbær….

Så da vi kom rullende, spente og ivrige, spratt allerede rumpene opp som paddehatter bak hver eneste busk. Såpass mange at de ikke lot seg telle. Langs veien sto bilene på rekke og rad, mens enda flere kom til. Jordbærkasser i hendene, jordbærglød i blikket.

Og det var bare å kaste inn håndkledet og innse at vi var kommet for sent. Vi hadde somlet vekk gullbilletten og innen vi kom frem var det lille feltet med selvplukk for lengst stappet over evne og ribbet til beinet.

Så da ble det å avbryte hele greia. Kan vel mildt sagt si at det ble rimelig dårlig stemning i bilen på vei hjem, men for min del handler selvplukk av jordbær like mye som jakten og gleden, som selve bærene. Hele poenget er jo å ligge langflat langs rekkene og baske seg i bær som en maktgal despot, ikke stå som sild i tønne og krangle om kartene.

Heldigvis selger de jordbær på rema også. Ikke helt det samme, men det får gå inntil videre som et slags plaster på såret. Neste gang får vi heller komme kvelden før og slå opp telt i jordbæråkeren. Så, istedenfor et innlegg fullt av kvalmende perfekt familieidyll, her er et par bilder fra da jeg krøp til korset og skrubbet plattingen foran huset isteden.. 😛

Også så veldig slitsomt da!

Ålreit kosteskaft, let´s do this!

Så gjør vi så, når vi skrubber vårt gølv.

Bare sånn passe fornøyd med seg selv 😉

/ Skrubb skrubb, så får du en jordgubb 🙂

* Følg Skrubbehjerte på Facebook *

Kjære lesere, vi har kommet til siste oppføring fra det dramatiske og turbulente kjærlighetsåret 1994, og siden så mange av dere har spurt, skal jeg selvfølgelig innfri deres ønske om høytlesning, men OBS OBS, ADVARSEL: Finn frem flaueputa 😉

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mann møter dagbok 22 år senere…

Tusen takk til alle som har vært med på ferden, men nå nærmer vi oss altså slutten. Og det er kanskje like greit, for de siste dagene har vært så grusomt flaue at jeg knapt har kommet meg ut døra. Så la oss bare spole tiden tilbake til 1. mai 1994 og nyte et siste lille utdrag fra en kjærlighetssyk liten gutt som akkurat har opplevd noe stort. Og ikke er redd for å dikte om det…

NB: Hvis du synes det er vanskelig å se på, er det 1000 ganger verre for meg. Så finn frem den største puta du har, sett på Ace of Base, gjør deg klar og bli med tilbake til 1994 🙂

I dag var Grete – Jeg – Torgeir – Karianne sammen. Jeg kysset Grete da også. Men det er noe annet som får meg på gråten. Det virker av og til som om hun ikke liker at jeg kysser henne. Jeg snikhørte på Grete og Karianne etter besøket, de sa noe som:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

“Nei, ikke jeg heller.”, “Jeg vet”, “Det gjør jeg ikke”, “Ja” o.s.v.

De hørtes sjokkerte ut?!

<3 G <3

I love you, I hope you love me too.

Stay Cool

Peter

<3 G <3

P.S. I kveld kommer siste kapittel i dette dramatiske kjærlighetseposet. Og da blir det høytlesning 😉

Les mer fra –> Dagboka

* Følg Dagbokhjerte på Facebook *