Når karma slår tilbake

Jeg burde skjønt det før, for det var selvfølgelig bare et spørsmål om tid…

For er man på ferie og snikskryter om tilværelsen, vil gudene før eller senere bli litt irriterte. Spesielt når alle der hjemme sliter med høstvær og gummistøvler. Og i dag har tydeligvis vært dagen der nok fikk være nok, for i dag har karma tatt kontroll og straffet meg for alle mine feriebilder og hovne smil.

Fra å være vindstille over hele fjøla i går, har det plutselig skiftet helt og blåst hester i kastene i hele dag. Røde flagg har vaiet på hver eneste strand og ikke en eneste badeshorts har sett dagens lys.

 

 

Derfor brukte vi heller dagen på å gjøre unna litt shopping. Det varte i hele 10 minutter, før plutten sølte en hel flaske cola som utelukkende traff hva tror du? Jepp, det stemmer. Meg. Så resten av handleturen gikk jeg rundt og så ut som jeg hadde tisset på meg ganske kraftig. Om jeg hørte folk som lo? Oh yes. Ganske mange faktisk. Så det var jo.. gøy.

Heldigvis fikk vi kjøpt med en fin liten lydbok til lillesnupp, men da vi kom hjem, viste det seg selvfølgelig at den var ødelagt. Vi tok ut batteriene, byttet batterier, justerte og herjet, men ingenting. Så da måtte vi legge omveien ut til kjøpesenteret igjen, ens ærend for å bytte den ødelagte boka. Men hva tror du (og dette er seriøst ikke tull), skjedde da vi gikk til damen i resepsjonsdisken for å klage? Akkurat mens vi sto der og viftet med armene og sa på improvisert spansk at drittboka var kaputt?

Jo, da bestemte den seg selvfølgelig for å begynne å virke igjen!! Hun trykket på apen, apelyden kom. Trykket på elefanten, snabelsangen lød. Hun ga boken til sin kollega, og det samme skjedde igjen. De så på hverandre, så så de på oss som om de så på to enorme sekker med gorillabæsj.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Takk for ingenting, drittbok

 

Så da suste vi av gårde for å spise litt lunsj, litt mat ville smake bra i stormkastene. Hamburger med pommes frites. Men hva skjer når gode gamle Peter bare skal ha seg et ørlite dryss med pepper på potetene?

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Elendig karma til tross, det har vært en fin dag med leking på lekeplassen og mye hygge. Men det har ikke vært helt min dag, så jeg tenker at jeg får kompensere ved å imponere barna med litt akrobatikk. Hoppe rett opp på en liten murvegg, vise frem den gamle håndballspensten, det tenker jeg blir saker nå. Men så hadde jeg jo helt glemt dette med karmaen.. #rettpåtrynet

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og som et siste lille stikk fra gudene, etter at vi hadde badet barna, gitt dem kveldsmat og gjort dem helt klare for senga, skulle de bare få seg en liten is med sjokolade. Men så snur man seg bort i to sekunder, bare for å snu seg tilbake og se lillesnuppa helt dekket i sjokolade. Fra topp til tå. Helt dekket. Tilbake i badet, start på nytt. Sånne dager altså… Det er dagene man innser at janteloven ikke bare er et oppdiktet fenomen, men en fysisk naturlov 😉

Men for i hvert fall å gi dagen en litt trivelig avslutning, tenkte Christina og jeg at vi skulle ta oss en tur på butikken etter at barna hadde lagt seg. Titte litt, shoppe litt, men mest av alt få tid alene, bare vi to. Burde gå fint det, butikken stenger jo ikke før ni uansett. Men, surprise surprise, det blir jo selvfølgelig samme kveld som barna bestemmer seg for å kjøre full lakenskrekk og holde det gående til alle er drittlei og butikken stengt for lengst.

Så nå er det slutt på fine bilder og snikskryt. I morgen skal jeg bare ta bilder av alt som er dårlig. Vond mat, skrubbsår og hundebajs, så kanskje gudene skjenker oss en ørliten tur på butikken til slutt 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Karma er ei tispe 😉

* Følg Skrubbsårhjerte på Facebook *

Dagens muffins

Sist vi var i Spania hadde vi en hyggelig liten frokostrutine hver eneste dag. Tasse ned til det lokale bakeriet og kjøpe minimuffins fra den gamle damen som av en eller annen merkelig grunn selger muffins etter vekt, ikke stykkpris.

Og de klissete små muffinsene med smak av appelsin og kjerne av myk sjokolade, har selvfølgelig ikke gått i glemmeboka til 4-åringen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Han har gledet seg så fælt at han har snakket med mormor om de bittesmå kakene hver gang hun har vært på besøk i det siste. Og hun har svart at han fikk sende henne bilder av muffinsene når han kom nedover. Som sagt, så gjort og en av de første tingene han sa til frokost den første dagen, var at vi måtte huske å sende bilde av muffinsen til mormor.

Og nå som vi er her, er han fast bestemt på at vi må sende bilde av dagens muffins hver eneste dag. Så da gjør vi det 🙂 Hver morgen starter vi dagen med å knipse et bilde og sende av gårde, slik at mormor ikke skal gå glipp av en eneste muffins.

Det er mulig at hun ikke er fullt så opptatt av muffins som han forestiller seg, men samme det, dagens muffins har allerede blitt en fast tradisjon. Og her på bloggen gjør vi selvfølgelig ikke forskjell på folk, så kjære leser: Her er dagens muffins 😀

 

Mandag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tirsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Onsdag

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Torsdag

 

/ Ha en strålende dag, med eller uten muffins. Helst med 🙂

* Følg Muffinshjerte på Facebook *

I Malaga med divanykker

Etter den gledelige sjokknyheten om at jeg har blitt nominert til “Årets Blogger”, har jeg svevd på en rosa sky i hele dag. Skyen ble ikke mindre etter at jeg skrev om nyheten på bloggen, og både stemmer, highfives og hyggelige kommentarer begynte å hagle fra himmelen.

Derfor var det ikke med rent lite stolthet i brystet jeg ankom Malaga i dag. Men jeg innså raskt at all medvinden kanskje har gått litt til hodet på meg.

For da vi ankom Malaga og begynte å tusle rundt i gatene, må jeg innrømme at jeg ble veldig skuffet. Ingen kjente meg igjen. Altså, hallo? Årets blogger? Ja vel, så er vi kanskje i et annet land, men ingen? Til slutt måtte jeg spørre kelneren på pizzarestauranten:

– “Por favor? Estoy celibridad y nominado para el premio como “El blog del ano”. No me reconoces?”

(* Unnskyld? Jeg er kjendis og nominert til prisen for “Årets blogger”, kjenner De meg virkelig ikke igjen?)

Men nei. Spikeren i kista kom da jeg skulle låne toalettet på restauranten, og måtte åpne døren selv. Altså unnskyld meg, men dette var virkelig ikke den Hollywood-treatmenten jeg hadde sett for meg i mitt nye liv. De spanske avisene ligger sikkert bare et par dager på etterskudd, de latsabbene.

Så alt i alt har det vært en ganske vanskelig dag. Turen var fin, maten var god og barna hadde det helt topp, men å gå rundt og måtte føle seg som en helt vanlig person igjen, var naturligvis ganske tøft.

Legger derfor ved noen bilder fra svippturen til Malaga, før jeg henter ansiktsmaske og agurkskiver og går rett til sengs. I morgen skal jeg kjøpe meg chihuahua for å bøte på sorgen og komme meg opp på høyden igjen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lillesnupp chillern i sommervarmen 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den stakkars eplejuicen hadde ikke nubbsjans 😉 (se jeger i bakgrunnen)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mamma mia, it´s a me – Mario!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Digg å ta seg en liten pinne etter maten! (brødpinne)

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Noen bilder av bygninger må til 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hørte jeg noen si… is?

 

Iiiis! Smöoy – Fast stopp når vi er i Malaga.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Den kjolen <3

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ut på tur med fattern og farfarhjerte 🙂

 

/ Tjolahopp tjolahej – vær så snill å stem på meg 🙂

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Å herregud, jeg har blitt kjendis!

Vel vel vel, mine damer og herrer, så har det altså skjedd: Jeg har blitt tatt opp i de fine herrers kretser. Der de vakre kvinner vanker og champagnen flyter som Numedalslågen. Der selvbruningskremen er viktigere enn vann og trutmunnen står høyt i kurs. For jeg har blitt kjendis!

 

 

Det viser seg nemlig at jeg har blitt nominert til den prestisjetunge prisen “Årets Blogger” av Se & Hør! Med nominasjonen følger en eksklusiv invitasjon til årets kjendisgalla i november, som igjen betyr at jeg har rykket opp til de flotte fruers kretser. Ikke lenger bare en overtrøtt joggebukse fra Larvik, men nå en dekadent herremann med rett til å se ned på andre. Som jeg selvfølgelig kommer til å gjøre nå som jeg har blitt storkar 😉

Bah, hva er det jeg babler om?! Samma det, jeg er bare så vanvittig stolt og overgira over å ha blitt nominert til denne prisen! Midt blant vakre kjendiser og hestehår, har det plutselig ramlet inn en skjeggete og overtrøtt pappablogger! Ikke er jeg kjendis, ikke er jeg spesielt pen, ikke har jeg verken trutmunn eller pupper, og kanskje derfor er jeg ekstra glad for denne nominasjonen. Den har ikke kommet av at jeg har mast på dere om å stemme på meg eller noe i den gata, det har bare skjedd. Og det er helt rått!

Men hvordan i all verden jeg skal klare å stikke av med prisen? For i selskap med blant annet Caroline Berg Eriksen og Sophie Elise, føler jeg meg brått som en blind hest med tre bein. Men tenk så kult om det hadde gått! Løfte pokalen høyt til værs foran en sal full av vakre og velkledde kjendiser, som alle sitter og tenker: “Pappahjerte… hvem faen er det?”

Så hvis du har lyst til å hjelpe meg med bragden å rappe gullkalven, må du stemme på yours truly. Jeg blir evig takknemlig for hver eneste stemme som tikker inn! Legg gjerne igjen en highfive i kommentarfeltet her etter at du har stemt, så skal du selvfølgelig få en highfive tilbake!

–> Klikk her og stem på “Årets blogger” 🙂

 

/ I´d like to thank gaaaad, djisus kraist and ma biutiful wajf!

* Følg Kjendishjerte på Facebook *

Med kofferten full av bleier

/ sponset innlegg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Nordmenn er rare folk. Et av verdens desidert rikeste land, men like fullt hører man om folk som pakker med seg bleier når de skal på tur til utlandet. Bor på dyre familiehotell og svir av et årsbudsjett på solsenger og utflukter, men bleier, ja nei der skal det spinkes og spares. Ta med seg bleier på ferie, jeg mener, hvem er det som gjør sånt?!

Vi gjør sånt. Ikke først og fremst for å spare penger, men fordi en feriehverdag snur alle rutiner på hodet og da er det greit å vite at man har noe på stell. For det siste man trenger er å komme bleieløs til et sted der nærmeste butikk ligger 3 mil unna og ikke åpner før om to dager. Dessuten har de bare bleier i helt feil størrelse og av et merke du aldri har hørt om før.

Det er mulig det er jeg som har blitt sær altså, men når det kommer til bleier har jeg også blitt mer og mer kvalitetsbevisst og merkelojal. I starten brydde jeg meg ikke en drue om verken merke, type eller størrelse, så lenge det var bleier. Men etter hvert som man får noen hundre (tusen?) skift på samvittigheten, begynner man å få preferanser.

Hvilke som lekker minst, sitter best, kjennes mykest, går lettest på også videre. Sånn er det jo egentlig med alt i livet, enten det er kaffe, klesmerker, brød eller sko. Man finner sine favoritter som man kommer tilbake til.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Tidligere brukte vi gjerne hva som helst, men etter at vi begynte å bruke Libero Touch er det liksom ingen vei tilbake. Bleiene sitter som et skudd og er myke og komfortable. De er spesielt utviklet for perfekt passform og bevegelse, og tar bleiekomfort til et nytt nivå.

Siden lillesnupp er en notorisk turbojente uten av-knapp, har vi også blitt store tilhengere av buksebleier. Det gjør bleieskiftene veldig mye raskere og hyggeligere for en som verken har tid, gidd eller lyst til å ligge stille et eneste sekund. For hun ble født med dårlig tid og vil heller løpe rundt og oppdage, enn å ligge stille og se i taket 🙂

Og sånn ender man plutselig opp med å bli sånne folk som reiser på ferie med kofferten full av bleier 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Test bleier – vinn 3 måneders gratis bleieforbruk!

Libero vil gjerne vite hva deres synes om Libero Touch og derfor har de satt i gang en stor bleietest i hele Norden. Alle som vil kan delta, og alle som deltar er med i trekningen. Hver uke i tiden fremover, trekkes en heldig vinner av 3 måneders gratis forbruk av bleier 🙂

Slik gjør du:

  • Kjøp en pakke Libero Touch i butikken, hvis du ikke allerede har bleiene hjemme.
  • Alternativt finnes det også gratis bleiepakker (størrelse 5) i utvalgte Meny-butikker.
  • Test hvordan bleier funker for dine barn. Hvordan sitter den? Hvor myk er den? Hvordan var lekkasjesikkerheten?
  • Gå deretter inn på Liberos kampanjeside og fyll inn et superenkelt spørreskjema om Libero Touch.

Lykke til!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

–> Klikk her og prøv Libero Touch og svar på noen enkle spørsmål her 🙂

It started with a kiss

Det første jeg kjente da jeg våknet i dag, var et kyss på kinnet. Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig var det bare der.

Før jeg rakk å få opp øynene, og helt spontant. Et lite suss på kinnet. Fra 4-åringen. Uvisst hvorfor, men han må vel bare ha vært glad og fornøyd og klar for en ny dag. Jeg så på klokka, den var 09.00…

09.00!! Nesten 9 timers søvn og en suss på kinnet, hvorfor kan ikke hver dag starte sånn? 🙂

Vi har fortsatt ingen plan for hva vi skal finne på i dag, men med en start som dette, må det både lommetyver og tordenvær til for at ikke denne dagen skal bli bra. Og jeg vet om en som skal få en stooor is til lunsj 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Ha ein strålande dag, med eller uten suss på kinnet

* Følg 9-timershjerte på Facebook *

En knivmann kom rullende

I dag har jeg sett det rareste jeg har sett på mange år 😀

For det er en merkelig greie her nede som jeg aldri har sett noe annet sted. En mann som kjører rundt i gatene på en moped mens han spiller på en fløyte. Høyt. Akkurat som isbilen, bare høyere og mer irriterende. Men dette er ikke isbilen, for dette er: Knivslipemannen!

Jepp, det stemmer, knivslipemannen. På sin lille knallert, prutter han rundt fra morgen til kveld for å sjekke om det ikke skulle være noen som tilfeldigvis skulle ha behov for å få slipt en kniv eller to. Og det er det jo sjeldent. Men er man først nordmann på tur og ramler over noe sånt, så må man jo prøve!

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Så da han endelig kom forbi oss, etter endeløse runder med passiv fløyte i nabogatene, vinket vi ham til siden og ga ham en kniv. Skal sies at det var en ganske impulsiv beslutning, så vi måtte bare raske med oss den første og beste kniven vi fant mens han sto der og ventet, som selvfølgelig også viste seg å være kjøkkenets desidert skarpeste. Men knivslipemannen så ikke ut til å la seg affisere og satt i gang sitt merkverdige rituale.

For bak på bagasjebrettet hadde han en liten boks som han fisket frem saker og ting fra, og plutselig hadde han forvandlet hele mopeden til en knivslipemaskin! Reimer og bånd festet sammen hjul og slipesteiner, og mens motoren sto der og brølte og spant på tomgang, sto han bak og slipte en allerede sylskarp kniv. Herlig.

Vi humret selvfølgelig godt i skjegget av dette merkelige opptøyet av en mann, men best lo han til sist. For det er nærmest ikke turister her i området, men der han plutselig sto overfor en blekfet turist som ville vite prisen på å kvesse en allerede sylskarp ikea-kniv, må han ha sett sitt snitt til skrive regningen med gaffel. Og det gjorde han 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Og sånn ble det at vi til prisen av minst 10 nye kniver, fikk kvesset en allerede sylskarp kniv, før han pakket sakene, hoppet på knallerten og pruttet i vei for nok en lang dag med kniver og fløytespill.

Noe sier meg at den knivslipende herremannen må ha skjønt at den sylskarpe knivens eier, ikke akkurat var den skarpeste kniven i skuffen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Men dæven steike, i morgen skal det kuttes tomater!

* Følg Knivhjerte på Facebook *

Endelig muffins og gode tomater

Med fare for å fornærme hele den norske tomatindustrien: Det er noe med spansk sol 😉

Jeg vet ikke hvorfor, men en av de tingene jeg alltid gleder meg til når jeg skal på ferie til varmere strøk, er å sette tenna i en kortreist tomat. Født og oppvokst i stekende sol, klasket på en skive loff, dandert med et pepperdryss og rett i fleisen. Fantastisk 🙂

Så ja, endelig er vi tilbake der tomatene danser i munnene og barna får muffins til frokost. For vi rakk ikke engang å stå opp før plutten hadde tatt på seg skoene og var klar for en tur til bakeren nedi gata som selger bittesmå muffins. Av alle de tingene han husker fra sist ferie, tror jeg kanskje det er det sterkeste minnet. Rart det der 😉

Kan for øvrig melde om at flyturen i går gikk veldig mye bedre enn forventet. Takket være en god strategisk plan om å kjedefôre barna med mat og snop, klarte vi å få tiden til å gå, til tross for at lillesnuppa ikke sov et sekund!

På sånne turer gjør man liksom alt man kan for å kjøpe seg tid, og på et tidspunkt ga Christina en fruktstang til lillesnuppa uten å ta av papiret, bare for å kjøpe seg et ekstra halvminutt  🙂 Småbarnsforeldre vil forstå 😉

Pluttelutten tok seg faktisk en times cowboystrekk underveis, men lillesnuppa stemplet ikke ut før vi brummet av gårde langs motorveien, sånn 01-ish på natten. Trøtt som en rumpepinne, men for sta til å sovne.

Så i dag går tiden i sakte tempo og ingenting stort er på tapetet. Bare komme seg på plass, sove litt mellom slagene og spise muffins når man kan 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Mister sjokolademelk og frøken sovesveis 🙂

 

P.S. Hvis du har litt dårlig plass i håndbagasjen, ikke kjøp den tykkeste boka i bokhandelen på flyplassen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

/ Hasta luego!

* Følg Tomathjerte på Facebook *

Adios muchachos!

Hei på deg og hipp hurra, finn frem snorkelen så suser vi i da´ 🙂

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Klassisk øyeblikk: Turist møter hundebæsj 🙂 (2015)

 

For i dag fiser vi på oss stråhatten og suser mot varmere strøk, der vi om få timer kan lire av oss setninger som: Una cerveza, por favor, mi bonito mono! (en øl, vær så snill, min vakre ape).

Som du sikkert forstår så stiller jeg godt forberedt i år, da jeg har brukt det siste halvåret på å lære meg noen av de viktigste frasene man må ha med seg på en ferie til Spania. Enda er jeg helt i startgropa, for med barn og alt går det ganske sakte i svingene med å lære seg et kliss nytt språk. Men med flittig bruk av en språklærings-app og podcast, har jeg da i hvert fall lært meg litt av det grunnleggende og satser på å briljere stort med mine nye fraser.

Så derfor, her er et lite knippe setninger som er blant de første man lærer og dermed også må anses å være blant de viktigste, i hvert fall i følge min språklæringsapp.. 😉

 

“Hvor mange elefanter spiser ris?”

 

“Du er en skilpadde”

 

“Jeg vil ha en stor elefant!”

 

Kjenner jeg blir nødt til å stille spørsmålstegn ved viktigheten på et par av disse setningene… Ikke bare fordi det virker usannsynlig at man kommer i snakk med skilpadder eller at man plutselig skulle føle et ettertrykkelig ønske om å kjøpe seg en stor elefant (og spiser den ris?), men hva i all verden skulle jeg fulgt opp med hvis noen faktisk gir meg et vettugt svar på denne setningen:

 

“I det landet er det ingen ytringsfrihet”

 

Og jeg bare:

– “Øøøøh… Una cerveza, por favor?”

Kommer selvfølgelig til å holde dere løpende oppdatert på flauser og skandaler underveis, men først venter en lang flytur som jeg ganske ærlig må innrømme at jeg ikke ser frem til. For når flyet reiser midt i barnas leggetid, er det så absolutt muligheter for full klikk og et øredøvende haraball i 4-5 timer. Og det… ja. Vanskelig å glede seg til noe sånt 😉

 

Excited family with arms up traveling by airplane

“Nå gleder vi oss til flyturen”, sa ingen småbarnsfamilie noensinne.

 

/ Usted es un cerdo grande, pero te quiero!

(* du er en stor gris, men jeg er glad i deg)

* Følg reisen på Facebook *

Nye sko for en ny sesong

Det er like greit å stikke fingeren i jorda først som sist: Høsten er på vei. Og med nytt vær kommer nye behov, så i går var vi ute i skogen for å prøvekjøre årets nye høststøvler.

/ sponset innlegg

Senere i dag reiser vi på en ørliten ferie til varmere strøk, men allerede nå har vi pimpet opp skohylla til barna, så er vi klare for høstløv og sølepytter når vi kommer tilbake. For man vil jo nødig sende barna i barnehagen med sommersko og flipflops på en våt og kald høstdag 😉

Med tanke på hva en stakkars barnesko utsettes for i løpet av en lang og tøff sesong, har vi gått for noen skikkelige hardhauser som tåler både høst og vinter.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Skoene er av typen ECCO BIOM HIKE INFANT, som er varmefôrede boots med overdel i semsket skinn og tekstil. Skoene har blant annet tykt fôr, solid såle og Gore-Tex, som ikke bare gjør dem varme og robuste, men også vanntette og velegnet for all slags vær i vinterhalvåret.

Og det kommer godt med, for har man noensinne tatt med barn på tur en våt og kald høstdag med altfor tynne sommersko, så vet man godt at man ikke gjør det igjen 😉

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

ECCO-bootsene har dessuten en smart reflekskant som gjør raske, små barneføtter mer synlige i høstmørket. Og kraftig borrelås, slik at fattern slipper å knyte seg i hjel hver gang man skal ut og leke 😉

Sånne tekniske detaljer er ikke 4-åringen så fryktelig opptatt av, hans eneste krav til nye sko er at de skal være raske. Er de ikke raske, kan de bare glemme det. Jeg skal innrømme at jeg var litt skeptisk til om skikkelige boots med vinterfôring også kunne være raske, men ble faktisk overrasket over hvor lette de var. Allerede på første forsøk ga den fartsglade plutten en rask tommel opp, før han feis av gårde som om det var hans raskeste sommersko 🙂

Så derfor, kjære flipflops og sandaler, inn i skapet med dere, så sees vi igjen til sommeren. Her må det kraftigere saker til for å holde føttene tørre og varme i vinterhalvåret.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

 

Les mer og sjekk ut ECCO BIOM HIKE INFANT-boots for kvalitetsbevisste barneføtter her:

–> Bringebær-rosa-boots

–> Svart/grønn-boots

 

/ Hipp hurra for sølepytter!

* Sjekk ut ECCO Norge på Facebook *